100% fransk design, 100% russisk produksjon!
Våre presidenter følger oss, de er allestedsnærværende i nyhetsbildet. Noen ganger irriterer de oss. Vi kan ikke glemme dem, de er en del av livene våre.
Og så blir de erstattet, og hva sitter vi igjen med i minnet utover noen anekdoter, vagt en silhuett eller et ansikt… vage fornemmelser. Hva er oppsummeringen av 14 år med «presidentstyre» for president Mitterrand?
Noen av dem har for øvrig vært ministre under andre presidenters mandatperioder.
Så Matrjosjka-dukker, disse «russiske dukkene», denne enkle og elegante tradisjonen med å presentere ledere, bør falle i smak: Hver figur er en anledning til å huske, forklare, gå tilbake i minnene og de små sitatene fra hver enkelt, enten det er med familie, venner eller på jobb.
Mitterrand eller «den stille kraften», mannen bak venstresidens fellesprogram, i en tid da kommunistpartiet hadde over 20 % av stemmene i Frankrike. Samboerskapet med statsminister Jacques Chirac… som senere ble president. Mannen kjent for å håndhilse og gi løfter som ingen andre. Deretter Nicolas Sarkozy, minister i en av hans regjeringer, som visstnok forrådte ham for å komme tilbake som en erobrer og ta presidentstolen. En allestedsnærværende president, nesten «hyperaktiv», med partnere/ektefeller som skaper overskrifter utenfor konvensjonene. Med president Hollande, som markerte venstresidens retur etter kun én periode med høyresiden, akselererte tingene. Han var en president som ikke var «programmert», knyttet til skandalen rundt kandidat Strauss-Kahn som var forventet å vinne. Som han selv sa, en «normal» president, men med et «rikt» følelsesliv.
Og til slutt president Macron, som ikke er ferdig med å gi oss sin daglige dose av anekdoter.
