Det frimureriske forkleet, en operativ arv?
Forkleet som beskyttelsesplagg
Som hansker, som vi allerede har omtalt, er forkleet naturligvis et beskyttelsesplagg som brukes i mange yrker. Det er derfor ikke overraskende å finne det blant frimurerens tilbehør. Likevel har ikke det frimureriske forkleet alltid hatt den betydningen det har fått i dag i frimureriet, og bruken av det blant operative murere (se vår artikkel om De to søylene i frimureriet for mer info) og steinhuggere var langt fra systematisk.
Middelalderske og operative kilder
Illustrasjoner og illuminasjoner fra middelalderen som viser byggmestere, fremstiller dem sjelden iført forkle. Og “Old Charges” (gamle forskrifter for engelske operative murere, skrevet mellom det 14. og 18. århundre) inneholder ingen referanser til dette. På fransk side nevner ikke Compagnonnage (laugstradisjonen) det nevneverdig, og siden laugstradisjonens renessanse på 1800-tallet, er det kun fargerne (Compagnons Teinturiers) som bærer et symbolsk forkle.
De ganske sjeldne dokumentene som beskriver skikkene i “Mason Word”-tradisjonen (proto-frimureri som oppstod i Skottland tidlig på 1600-tallet) og det tidlige engelske spekulative frimureriet på 1600-tallet, nevner heller ingen forklær. Den eldste beskrivelsen av opptaket av en engelsk frimurer, som finnes i Robert Plots “Natural History of Staffordshire” (1686), involverer hansker, men ikke et frimurerisk forkle. Uansett stammer de eldste frimureriske forklærne vi kjenner til, kun fra 1700-tallet.

En av de sjeldne illuminasjonene som viser murere med forkle (Roman de Girart de Roussillon Cod. 2549, fol. 164r: Wien. Österreichische Nationalbibliothek)
Konklusjon om den operative opprinnelsen
En konklusjon er uunngåelig. Forkleet ble riktignok brukt av operative murere for å utføre visse oppgaver. Men det ser ikke ut til at dette forkleet hadde en rituell, æresrelatert eller symbolsk bruk, og det ble heller ikke overrakt under en høytidelig seremoni ved opptak av en ny murer.
Så hvor kommer det frimureriske forkleet fra, som et spesifikt rituelt frimurerornament?
Det frimureriske forkleet, en oppfinnelse av det moderne frimureriet
Fremkomsten på 1700-tallet
Flere historiske indisier tyder på at bruken av et symbolsk forkle under frimurerisk arbeid er en oppfinnelse av det moderne frimureriet, det vil si frimureriet initiert av Storlogen i London, som ifølge offisiell tradisjon ble grunnlagt i 1717, men mer sannsynlig i 1721.
Den første rituelle omtalen av det frimureriske forkleet
Den første omtalen av rituell bruk av det frimureriske forkleet dukker opp i 1723, i en symbolsk katekisme som vanligvis kalles “A Mason’s Examination”. Denne katekismen var vedlagt et åpent brev publisert i tidsskriftet “The Flying Post”, som fordømte de rituelle innovasjonene til Storlogen i London.
Hva nevner denne katekismen? At før man ble tatt opp som frimurer, ga mottakeren herre- og damehansker, samt skinnforklær, til alle fremmøtte.
En omstridt innovasjon
Tilstedeværelsen av et rituelt frimurerisk forkle var derfor sannsynligvis en del av innovasjonene som forfatteren av brevet protesterte mot. Dette kan tyde på at “Moderns” hadde innført nye skikker, kanskje påvirket av skotsk tradisjon, men muligens også som egne nyskapninger innen det moderne frimureriet.
Det frimureriske forkleets ettertid
Spredning og universell adopsjon
Etter 1723 nevner alle engelske kilder det frimureriske forkleet, med “Masonry Dissected” av Samuel Pritchard (1730) i spissen. På kontinentet bekrefter også de eldste franske håndskrevne ritualene bruken av det.
Selv frimurere kjent som “Ancients”, organisert i en rivaliserende storloge fra 1751, endte opp med å adoptere det frimureriske forkleet, noe som fremgår av fremstillingene til Laurence Dermott og avsløringen “The Three Distinct Knocks” (1760).
“The Three Distinct Knocks” (1760) av Laurence Dermott (archive.org)



