Opprinnelse og utvikling av Shriners
Lenge kjent som «Ancient Arabic Order of the Nobles Mystic Shrine», ble Shriners grunnlagt i 1872 i New York av to amerikanske frimurere: legen Walter Millard Fleming (1838–1913) og skuespilleren og dramatikeren William J. Florence (født William Jermyn Conlin, 1831–1891). De ønsket å skape en ny frimurerorganisasjon basert på underholdning og kameratskap for å samle de mange frimurerne i New York som fra 1870 hadde begynt å møtes utenfor logene for å spise lunsj på Knickerbocker Cottage. Dette var en restaurant på Manhattan som siden 1868 hadde fungert som hovedkvarter for New York Athletic Club og var et populært samlingssted for mange prominente personer, inkludert politikere.
Under en reise i Europa ble Florence invitert til en kveld i Marseille arrangert av en arabisk diplomat. Det ble fremført en slags musikal, hvor gjestene etterpå ble tatt imot i et hemmelig selskap. Florence ble sterkt imponert, tok notater og laget skisser som Fleming senere brukte til å utforme ritualene for det som skulle bli Shriners.
Med dette som grunnlag adopterte Shriners en arabisk-inspirert og pseudo-muslimsk stil, både i titlene på sine embetsmenn og navnene på sine avdelinger, samt i dekorasjoner, kostymer og symboler. Den første avdelingen ble opprettet 26. september 1872 på Knickerbocker Cottage og fikk navnet Meccah. Den flyttet senere til det nye Masonic Hall på Manhattan, som ble innviet i 1875. Det keiserlige storrådet, ordenens øverste myndighet, ble etablert i 1876, med Fleming som den første keiserlige potentat. Ordenens nåværende hovedkvarter ligger i Tampa, Florida.
Knickerbocker Cottage
Shriners spredte seg raskt over hele USA. Fra å være bare 43 medlemmer i 1876, telte de i 1878 tretten avdelinger i åtte stater med totalt 425 medlemmer. Ti år senere var det 48 avdelinger i USA og Canada med til sammen 7 210 medlemmer. I 1900 var antallet steget til ikke mindre enn 55 000 Shriners fordelt på 82 avdelinger.
Selv om Shriners opprinnelig var et rent amerikansk fenomen, har de blitt en internasjonal orden med avdelinger i Canada (1888), Mexico (1907), Panama (1918), Puerto Rico (2010), Filippinene (2010), Tyskland (2011), Brasil (2015) og Bolivia (2018). På verdensbasis anslås det at det finnes rundt 500 000 Shriners.
Butikk produserer dekorasjoner til den amerikanske Royal Arch, som er forværelset til Shrine. Se kolleksjonen.
Det er også verdt å merke seg at den afroamerikanske Prince Hall-frimurerordenen begynte å praktisere Shriners-ritene innenfor en rivaliserende orden grunnlagt i 1893, «Ancient Egyptian Arabic Order of Nobles Mystic Shrine». Dette førte til en rettslig tvist som den afroamerikanske grenen vant i 1929, og de fikk dermed anerkjent retten til å bruke Shriners-ritene. I dag teller de afroamerikanske Shriners rundt 35 000 medlemmer fordelt på 227 avdelinger.
Til slutt må en nysgjerrig hendelse fra nyere tid nevnes. Etter terrorangrepene 11. september 2001 ble Shriners utsatt for trakassering, trusler og til og med angrepsforsøk fra ekstremister som feilaktig trodde de var en islamistisk organisasjon. De valgte derfor å tone ned den arabiske stilen og endret navnet til «Shriners International».
Shriners’ særtrekk
Utover deres orientalske atmosfære er det to særtrekk ved Shriners. Det første falt bort i år 2000. Frem til da rekrutterte Shriners kun blant frimurere som hadde oppnådd 32. grad i den skotske ritus (REAA) eller den høyeste graden i York-ritus, «Knight Templar». Shriners utgjorde derfor lenge en slags elite bestående kun av frimurere med svært høye grader i REAA. I 2000 ble dette kravet fjernet, sannsynligvis på grunn av sviktende rekruttering, og nå kan vanlige mesterfrimurere bli tatt opp som Shriners.
Shriners-sykehus
Det mest bemerkelsesverdige ved Shriners er imidlertid deres utrolige veldedige engasjement, som finansierer ortopediske barnesykehus med gratis behandling. Byggingen av det første sykehuset startet i 1922, og ordenen støtter nå 22 sykehus, med utvidet virksomhet innen behandling av brannskader og medisinsk forskning. Shriners’ arbeid representerer utvilsomt et av de mest spektakulære eksemplene på frimurerisk veldedighet i verden.
Shriners og kvinner
Shriners følger strengt prinsippene til det regulære frimureriet og tar kun opp menn. Disse prinsippene har aldri blitt utfordret, men tre kvinnelige hjelpeorganisasjoner ble opprettet for å inkludere ektefeller, døtre og kvinnelige slektninger av Shriners.
«Ladies Oriental Shrine of North America» ble grunnlagt i 1903 i Wheeling (West Virginia) og har i dag rundt 8 000 medlemmer, mot 32 000 på midten av 1990-tallet. Rekrutteringen er nå utvidet, og enhver kvinne over 18 år som er interessert i ordenens aktiviteter kan bli medlem uten å være i slekt med en Shriner eller frimurer.
«Daughters of the Nile» ble grunnlagt i Seattle (Washington) i 1913. De har i dag rundt 15 000 medlemmer som ikke lenger trenger å være i slekt med en Shriner eller frimurer, men som må ha en tilknytning til Shriners’ aktiviteter. For eksempel er kvinner som har vært pasienter ved et Shriners-sykehus som barn, kvalifiserte for medlemskap.
På den afroamerikanske siden ble «Daughters of Isis» grunnlagt i 1909 etter samme prinsipper som de to andre kvinneordenene. De hadde 15 000 medlemmer i 2003 og teller i dag nesten 10 000.
Hvorfor er Shriners så lite representert i Europa?
Som en integrert del av det amerikanske frimureruniverset har Shriners kun etablert seg i ni land. Tyskland er det eneste europeiske landet med avdelinger, noe som skyldes den sterke innflytelsen fra amerikansk frimureri etter de alliertes okkupasjon etter andre verdenskrig.
Shriners-emblem
Shriners er karakteristiske for amerikanernes forkjærlighet for pseudo-initiatiske, fantasifulle eller parodiske ordener som opererer i utkanten av eller uavhengig av frimureriet. Selv ansatte i sovevogner eller rørleggere har hatt sine egne initiatiske ordener, komplett med ritualer og hemmelige eder!
