Hubert Germain, frimurer og Compagnon

Olivia Miller
Product & buying expert with 15+ years of retail experience

Begynnelsen og andre verdenskrig

Hubert Germain ble født 6. august 1920 i Paris. Faren hans var general Maxime Germain (1881-1953), en høytstående offiser i de franske kolonistyrkene. På grunn av farens oppdrag startet Hubert Germain sin videregående utdanning i Damaskus, fortsatte i Hanoi og fullførte den i Paris. Med et ønske om å følge i farens fotspor og satse på en militær karriere, søkte han seg til École Navale i juni 1940. Men ettersom den tyske hæren inntok Paris 14. juni 1940, leverte han en blank besvarelse for å slippe å tjene i en hær som ville være underlagt en fremmed makt.

Da våpenhvileavtalen ble signert 22. juni 1940, nektet Hubert Germain å akseptere den. Han dro til London for å slutte seg til de frie franske styrkene (Forces Françaises Libres). Faren hans fortsatte derimot å tjene i Vichy-regimets hær, selv om hans manglende entusiasme for samarbeidet med okkupasjonsmakten førte til at han ble arrestert av Gestapo i 1944.

Hubert Germain (barhodet) i Nord-Afrika

Hubert Germain fikk opplæring som marineoffiser på slagskipet Courbet, som hadde sluttet seg til de frie franske styrkene. I 1941 ble han overført til staben til general Paul Legentillhomme (1884-1975), hvor han befant seg i Palestina og deltok i Syria-felttoget. I 1942 sluttet han seg til 13. halvbrigade av Fremmedlegionen, som han kjempet med i Nord-Afrika (blant annet i slagene ved Bir Hakeim og El Alamein). Etter å ha blitt såret 24. juni 1944 under Italia-felttoget, tildelte general de Gaulle ham korset som «Compagnon de la Libération». I august 1944 deltok han i landgangen i Provence, rykket oppover Rhône-dalen med 1. divisjon av de frie franske styrkene, og kjempet i Alsace, Moselle, Vogesene og Authion-massivet (Alpes-Maritimes). Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 ble han utnevnt til adjutant for general Pierre Koenig (1894-1970), øverstkommanderende for de franske okkupasjonsstyrkene i Tyskland. Han innehadde denne stillingen frem til han ble dimittert i 1946.

Etter krigen

Den 3. oktober 1945 giftet Hubert Germain seg med Simone Millon, og paret fikk tre barn. I 1950 begynte han som leder i selskapet Cinzano, og jobbet senere for det sveitsiske kjemiske og farmasøytiske selskapet Geigy.

Som en del av den gaullistiske politiske bevegelsen ble han valgt til ordfører i Saint-Chéron (i dagens Essonne-departement), en stilling han hadde fra 1953 til 1965. Han ble valgt til nasjonalforsamlingen tre ganger (1962, 1968 og 1973), og fungerte som spesialutsending og teknisk rådgiver for Pierre Messmer (1916-2007), som var forsvarsminister fra 1960 til 1968.

Hubert Germain hadde også ministerposter i de tre Messmer-regjeringene fra 1972 til 1974. Han var minister for post, telegraf og telefon (PTT), minister med ansvar for forbindelser med parlamentet, og deretter igjen fungerende PTT-minister. Fra 1975 til 1982 ledet han Société Française de Télédistribution, som ble oppløst 1. januar 1983 og erstattet av France Télévision Distribution i 1990.

Fra 2010 satt Hubert Germain i rådet for Ordre de la Libération, og den 25. november 2020, da han var det siste gjenlevende medlemmet av ordenen, ble han utnevnt til æreskansler.

Hubert Germain, den siste «Compagnon de la Libération»

Hubert Germain døde 12. oktober 2021, 101 år gammel. Han ble begravet i krypten i minnesmerket for det kjempende Frankrike (Mémorial de la France combattante) ved Mont-Valérien. Med ham sluknet Ordre de la Libération.

Frimurerkarriere

I motsetning til Pierre Brossolette, som vi nevnte i en tidligere artikkel, var ikke Hubert Germain frimurer før krigen. Han var tross alt bare 20 år gammel ved våpenhvilen i 1940. Det var heller ikke i den umiddelbare etterkrigstiden han ble det; det var først i 1975 at han ble innviet i Grande Loge de France. Han var en av grunnleggerne av logen «Pierre Brossolette-Compagnon de la Libération» under Grande Loge de France, og fortsatte sin frimurervirksomhet innenfor Suprême Conseil de France, hvor han oppnådde den 33. og høyeste grad i den skotske rituale (Rite Écossais Ancien Accepté).

Han var en 55 år gammel mann da han ble innviet i 1975, og hoveddelen av karrieren hans lå bak ham. Det var derfor ikke frimureridealer som styrte Hubert Germains karriere, men snarere hans kjærlighet til frihet som i moden alder førte til at han kjente seg igjen i frimureriets idealer.