To frimurerordener – Grand Orient de Suisse og Grande Loge Traditionnelle Symbolique d’Afrique – har signert den universelle erklæringen om menneskehetens rettigheter

En erklæring utarbeidet i forkant av COP21

Den universelle erklæringen om menneskehetens rettigheter ble skrevet i 2015 i forbindelse med den 21. partskonferansen under FNs rammekonvensjon om klimaendringer (COP21), som ble arrangert i Paris. Denne konferansen var et viktig øyeblikk for internasjonal miljødiplomati, med det overordnede målet å vedta en global avtale for å begrense den globale oppvarmingen. I denne sammenhengen ga president François Hollande i oppdrag til Corinne Lepage, tidligere miljøminister, å formulere en tekst som skulle fremme en universell etisk tilnærming til utfordringene knyttet til bevaring av planeten, solidaritet mellom generasjoner og menneskeverd.

Corinne Lepage (i midten) og François Hollande (til høyre)

Corinne Lepage, advokat og en profil som i flere tiår har vært engasjert i miljørettslige spørsmål, samlet en arbeidsgruppe bestående av jurister, eksperter og representanter fra internasjonale institusjoner. Teksten som ble resultatet, er bevisst kortfattet og tilgjengelig, slik at den kan vedtas eller støttes av et bredt spekter av aktører, uavhengig av kultur, politisk regime eller rettssystem.

Valget av begrepet «erklæring» viser til en type symbolsk dokument uten bindende juridisk kraft, men som bærer med seg en etisk eller filosofisk retning. Den føyer seg inn i tradisjonen fra de store universelle tekstene, som Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter fra 1789 eller FNs verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948.

Siden publiseringen har den universelle erklæringen om menneskehetens rettigheter blitt oversatt til flere språk og spredt bredt til nasjonale og internasjonale institusjoner. Den har blitt presentert i ulike fora, særlig i UNESCO, og har blitt støttet av flere regjeringer, lokale myndigheter og organisasjoner i sivilsamfunnet.

En arkitektur som knytter sammen rettigheter og plikter

Et av de særegne trekkene ved denne erklæringen er balansen den foreslår mellom seks grunnleggende rettigheter for menneskeheten og seks tilsvarende plikter, formulert på en symmetrisk måte. Denne tilnærmingen tar sikte på å koble anerkjennelsen av rettigheter med et krav om ansvar, både individuelt og kollektivt.

De seks grunnleggende rettighetene:

1. Retten til et sunt miljø:
   Hvert menneske, nålevende og fremtidig, anerkjennes som innehaver av retten til å leve i et miljø som er gunstig for helse, trivsel og utvikling.
2. Retten til en ansvarlig, rettferdig og bærekraftig utvikling:
   Denne retten understreker viktigheten av en utvikling som respekterer naturlige balanser, og som ivaretar sosial rettferdighet og solidaritet mellom generasjoner.
3. Retten til bevaring av globale fellesgoder:
   Visse elementer av verdens naturarv — som klimaet, havene, luften, ferskvannet og det biologiske mangfoldet — anses som uavhendelige goder som må beskyttes for hele menneskeheten.
4. Retten til fred:
   Fred er definert som en essensiell forutsetning for menneskelivet og beskyttelsen av planeten.
5. Retten til biologisk og kulturelt mangfold:
   Mangfoldet av kulturer og livsformer anerkjennes som en rikdom som må bevares og respekteres.
6. Retten til informasjon og deltakelse:
   Denne retten garanterer alle tilgang til miljøinformasjon og muligheten til å delta i beslutninger som påvirker fellesskapet.

De seks tilsvarende pliktene:

1. Respektere livet i alle dets former:
   Menneskeheten oppfordres til å anerkjenne livets egenverdi og handle med respekt overfor det.
2. Ikke skade andre eller miljøet:
   Denne plikten fastslår et generelt prinsipp om ikke-skade, både overfor individer og økosystemer.
3. Samarbeide med andre folk og generasjoner:
   Solidaritet, samarbeid og dialog mellom kulturer presenteres som forutsetninger for fellesskapets beste.
4. Handle med rettferdighet og rimelighet:
   Ressurser og ansvar må fordeles rettferdig, i tråd med prinsipper om global rettferdighet.
5. Bevare planeten og dens naturlige balanser:
   Menneskeheten oppfordres til ikke å overskride kritiske økologiske grenser.
6. Handle med samvittighet og ansvar:
   Denne plikten kaller på hver enkelt til å vurdere konsekvensene av sine handlinger og utvise dømmekraft.

Alle disse rettighetene og pliktene danner en moralsk ramme som tar sikte på å oppmuntre til en kollektiv bevisstgjøring rundt globale utfordringer, i et etisk og intergenerasjonelt perspektiv.

En tilslutning som forlengelse av institusjonell støtte

Grand Orient de Suisse og Grande Loge Traditionnelle Symbolique d’Afrique er nå blant de mange enhetene som har uttrykt sin støtte til den universelle erklæringen om menneskehetens rettigheter. Deres signaturer ble offentliggjort i forbindelse med tiårsjubileet for teksten, som ble feiret under en internasjonal konferanse arrangert i Genève, i FNs lokaler, den 13. mai 2025.

Dette arrangementet, preget av kontinuitet og tekstens innflytelse, samlet ulike profiler fra politikk, organisasjonsliv og akademia. Flere institusjoner fornyet eller bekreftet ved denne anledningen sin tilslutning til erklæringen, og understreket dens rolle som et referansedokument innen moderne etisk refleksjon.

Signering av erklæringen av advokatforeningen i Marseille, 2017

I denne sammenhengen inngår deltakelsen fra Grand Orient de Suisse og Grande Loge Traditionnelle Symbolique d’Afrique i en bredere dynamikk for anerkjennelse av prinsippene i erklæringen. Denne teksten, som er åpen for signering av enhver enhet som ønsker å bekrefte dens verdier, har mottatt bred støtte siden 2015, både fra stater, internasjonale organisasjoner, lokale myndigheter og aktører i sivilsamfunnet – og nå også fra frimurerordener.

En gradvis spredning i ulike rom

Siden publiseringen har den universelle erklæringen om menneskehetens rettigheter blitt brakt inn i mange arenaer for refleksjon og samarbeid. Den har blant annet blitt presentert for FNs generalforsamling, Europaparlamentet, UNESCO og i flere mellomstatlige og ikke-statlige dialogfora. Lokale myndigheter i Frankrike og utlandet har også vedtatt støtteerklæringer eller anerkjennelse av teksten.

Spredningen har vært støttet av en kontinuerlig kommunikasjonsstrategi, inkludert publikasjoner, seminarer, workshops og møter. Nettstedet dedikert til erklæringen tilbyr den fullstendige versjonen av teksten, oversatt til flere språk, samt en oppdatert liste over signatarer.

Erklæringens tilstedeværelse i varierte sammenhenger – utdanning, bærekraftig utvikling, diplomati, kultur – viser dens tverrgående formål. Den fremstår som et fleksibelt instrument som kan brukes av enhver aktør som ønsker å inngå i en global etisk dynamikk.

Konklusjon

Den universelle erklæringen om menneskehetens rettigheter, født i konteksten av COP21 og drevet av et ønske om etisk konvergens på globalt nivå, fortsetter å tiltrekke seg variert støtte. Dens struktur basert på koblingen mellom rettigheter og plikter, dens ikke-bindende karakter og dens tilgjengelighet gjør at den kan vedtas eller støttes av mange institusjonelle aktører.

Signaturene fra Grand Orient de Suisse og Grande Loge Traditionnelle Symbolique d’Afrique føyer seg inn i denne dynamikken ved å inkludere disse to frimurerordenene i en prosess for tilslutning til prinsippene i teksten. Denne deltakelsen skjer innenfor en frivillig og åpen ramme, i tråd med erklæringens ånd, hvis hovedmål forblir å fremme en delt bevissthet om utfordringene knyttet til fremtiden for menneskeheten og planeten.

Relaterte produkter

Kategorier

Frimurerdekorer (forklær, halsband, vestreband)Halskjeder & smykkerGaver under 20€Forklær & pakkerFrimurer-smykkerLodgesmykker