Betydning og opprinnelse til tempelridderkorset

Hva er Tempelridderkorset og hvor kommer det fra?

Tempelridderkorset er navnet på korset som ridderne av Tempelridderordenen bar på sine kapper, klær og bannere. Oftest refererer man til et «pattée»-kors (utvidet kors) i rødt som et tempelridderkors, det vil si et kors med armer som utvider seg mot endene og ender flatt eller avrundet (pattée), som ikke berører skjoldets kanter (alésée) og som er rødt (gueule). Men i virkeligheten brukte tempelridderne ulike former for kors gjennom historien, spesielt på segl, dokumenter og bygninger: Vi finner tempelridderkors i form av greske kors, fleuronnée-kors, fichée-kors, potencée-kors osv. Det virker imidlertid som om tempelridderne stort sett bare brukte to av dem på klærne sine: det nevnte pattée-korset og det greske korset, altså et enkelt rett kors med like lange armer (som det sveitsiske flagget eller Røde Kors-flagget, for eksempel).

I motsetning til hva mange tror, bar ikke Hugues de Payns og hans åtte følgesvenner dette korset da de grunnla Tempelridderordenen i 1118. De bar kun en hvit kappe, et symbol på renhet og lys. De skilte seg slik fra korsfarerridderne, som alle bar et stoffkors sydd på klærne, med farger som varierte etter opprinnelse. Franskmennene bar et rødt kors, engelskmennene et hvitt, flamlenderne og tyskerne et grønt (eller senere et svart), italienerne et gult og angevinene et lysegrønt.

Det var først i 1147, elleve år etter Hugues de Payns’ død, at pave Eugenius III ga tempelridderne privilegiet å bære det røde korset på klærne sine. Fargen minnet om blodet de hadde utgytt for å forsvare Det hellige land. Den røde fargen minnet også om ordenens franske opprinnelse, ettersom det røde korset, som vi har sett, var merket til de franske korsfarerne.

Butikk produserer anheng med det utvidede korset (pattée). Se kolleksjonen.

De andre militære ordnene som oppstod under korstogene eller den spanske Reconquista, adopterte alle et karakteristisk kors. Dette gjelder spesielt St. Johannes-ordenen av Jerusalem (som senere ble Malteserordenen) og Den tyske orden. Ridderne av St. Johannes brukte et hvitt kors, ofte pattée, som de bar på sin svarte kappe eller hadde på banneret sitt. Det tok gradvis formen av det åttetakkede korset vi i dag kaller Malteserkorset, som først ble fastsatt av ordenens regelverk i 1496. Når det gjelder Den tyske orden, hadde de valgt det svarte korset som de tyske korsfarerne hadde adoptert. Det var vanligvis pattée, men stormesteren bar også av og til et potencée-kors (hvor armene ender i en Tau-form).

Tempelridderkorset i frimureriet

Tempelridderkorset pryder naturligvis frimureriske dekorasjoner for grader som eksplisitt er knyttet til tempelridderne, slik som «Écuyer Novice» og «Chevalier Bienfaisant de la Cité Sainte» i den korrigerte skotske ritus. Noen ganger finner man det også på et langt halskjede tilhørende den ærverdige mesteren i en symbolsk losje i denne ritus. Det dreier seg alltid om ulike varianter av pattée-korset. Vi finner også tempelridderkorset i angelsaksiske «side degrees» for tempelriddere, som «Knight Templars» som kroner York-ritus. Det kan da være et latinsk kors eller et pattée-kors, og enkelte dignitarer bærer patriarkalkorset (med to tverrbjelker), mens stormesteren bærer det pavelige korset (med tre tverrbjelker).

Malteserkorset dukker naturligvis også opp i frimureriet. Først og fremst hos «Knights of Malta», en grad som går foran «Knight Templar»-graden i York-ritus. Men vi finner det også i den gamle og aksepterte skotske ritus. Det blir merkelig nok beskrevet som et tysk kors av eldre ritualbøker, men det er ofte snakk om et Malteserkors. Ved 27. grad (Tempelkommandør) er det såkalte tyske korset vanligvis et svart pattée-kors, eller et svart potencée-kors belagt med et mindre gyllent kors, med et våpenskjold som bærer den keiserlige ørn, som var korset til de tyske stormestrene. I begge tilfeller, for denne graden, dreier det seg om et tysk kors.

Men på snorer og langt halskjede for 30. grad (Chevalier Kadosh), en grad med tempelridderinspirasjon, er det faktisk et rødt Malteserkors som er avbildet, til tross for beskrivelsene i ritualbøkene. Ved 31. grad er det oftest et pattée-kors med tykke armer, og ved 32. grad finner vi pattée-kors med tykke armer, Malteserkors og potencée-kors. Dette viser oss at forfatterne av de gamle ritualbøkene ikke var spesielt nøye når det gjaldt heraldikk.

Betydningen av Tempelridderkorset

Det er sikkert at korset er et symbol som er langt eldre enn kristendommen. Det er et universelt symbol som finnes i alle kulturer, og dets ekstremt enkle grafiske form gjør det sannsynligvis til et av menneskehetens grunnleggende symboler, på lik linje med sentrum, sirkelen og kvadratet.

Korset gjør det mulig å avgrense og beskrive rommet, både horisontalt og vertikalt. Horisontalt symboliserer det de fire himmelretningene; det forteller oss om vår materielle verden med de fire elementene, de fire vindene… Vertikalt avgrenser det himmelen og jorden, og den tverrgående bjelken kan symbolisere grensen, og eventuelt døden.

Korset er ved første øyekast knyttet til tallet 4, som er tallet for den skapte verden, men hvis man betrakter sentrum, kan det også representere 5, som er menneskets tall. Dessuten har et menneske som står med utstrakte armer form som et kors. Og dette korset er forbundet med universet. Endene av korset kan forstås som mottakere som tar imot universelle krefter for å lede dem til sentrum, eller tvert imot som sendere som sprer den indre kraften ut i verden.

Symbolet for korset er derfor svært omfattende og tillater alle slags tolkninger, og minner ikke rent lite om de frimureriske symbolene vinkelhake og passer, samt loddsnor og vater.

Relaterte produkter

Kategorier

Frimurerdekorer (forklær, halsband, vestreband)Halskjeder & smykkerGaver under 20€Forklær & pakkerFrimurer-smykkerLodgesmykker