1. De bibelske opprinnelsene til søylene
De to søylene i frimureriet
har sin kilde i fortellingen om byggingen av Salomos tempel. Vi møter dem i Første Kongebok (7, 13–22) og i Andre Krønikebok (3, 15–17). Ifølge disse tekstene lot kong
Salomo reise to bronsesøylerved inngangen til helligdommen. Første Kongebok presiserer at de var verket til en håndverker ved navn Hiram, sendt av kongen i Tyr. Den ene ble kalt Jakin (eller Jakin i frimureriske ritualer), den andre Boas (ofte transkribert Boaz eller Booz).
To søyler, Grand Temple i London
Dimensjonene varierer noe alt etter de bibelske versjonene, men deres plassering er tydelig: plassert på utsiden, rammet de inn inngangen til tempelet orientert mot øst, for å ta imot den oppgående solen. Jakin sto til høyre, Boas til venstre — forutsatt at man ser det fra et hebraisk perspektiv, noe som ikke er uten konsekvenser for ritualene.
2. Høyre eller venstre? Nord eller sør? Gåten om orienteringen
Plasseringen av de to søylene i frimureriet har lenge gitt opphav til debatter og usikkerhet. Til høyre eller til venstre? I nord eller i sør? Alt avhenger av hvilken orientering man velger — og det er her spørsmålet blir komplisert.
For oss i dag er nord referanseretningen. Det er toppen av kartet, det faste punktet. Men i den hebraiske bibelen er det øst — soloppgangen — som gir orienteringen. Selve ordet vitner om dette: å “orientere seg” betyr å vende blikket mot
øst. Dermed blir høyre sør, og venstre nord. På hebraisk betyr yamin, som betegner høyre, også middag (sør).
Denne rotasjonen belyser de rituelle
avvikene. Hvis man følger den hebraiske
orienteringen, står søylen Jakin korrekt i sør, og Boas i nord. Det er de såkalte “gamle” ritene som har bevart dette sporet: den Den gamle og anerkjente skotske ritus, Emulation, York… Omvendt har de såkalte “moderne” ritene, som den franske ritus eller den korrigerte skotske ritus, foretatt en bevisst invertering — utvilsomt for å skille seg fra de “gamle”, gjøre gjenkjennelsesord fra lekkasjer ubrukelige, og for å identifisere uønskede besøkende mer sikkert.
3. Loge eller tempel? Spørsmålet om det frimureriske stedet
Når søylenes posisjon er avklart, reiser det seg et annet spørsmål: Gjenskaper frimurerlogen Salomos tempel ? Ved første øyekast virker korrespondansen naturlig. Men ved nærmere ettersyn oppstår et avvik.
Salomos tempel var orientert fra øst til vest. Man gikk inn fra øst og beveget seg mot vest. I denne konfigurasjonen befinner søylen Jakin, plassert i sør, seg til venstre for den som går inn; Boas, i nord, er til hans høyre. Denne disposisjonen er i samsvar med de bibelske tekstene.
Salomos tempel
Frimurerlogen er derimot orientert i motsatt retning: fra vest til øst. Man går inn fra vest og beveger seg mot Orienten. Hvis man beholder søylene i deres bibelske orientering — Jakin i sør, Boas i nord — så ser den som går inn i logen Jakin til sin høyre, og Boas til sin venstre. Dette er konfigurasjonen i de såkalte gamle ritene.
Men man må konstatere: Loge og tempel overlapper ikke hverandre. Og det er utvilsomt ikke en feil. Enkelte gamle ritualer besvarer spørsmålet “Hvor ble den første logen holdt?” med denne setningen: “På forgården til Salomos tempel”. Det er ikke det hellige stedet, men byggeplassens område. Tempelet er ennå ikke bygget. Logen er ikke en kopi, men terskelen… eller speilet.
4. Murerordet: en fragmentarisk overføring
En av de viktigste kildene til spekulativt frimureri er denne hybride formen som kalles Murerordets frimureri, attestert i Skottland ved inngangen til 1600-tallet. Det er her, i en ramme som ennå var operativ, at vi for første gang ser medlemmer tatt opp uten å være fra faget: de kalles aksepterte murere. Deres navn finnes i de skotske logenes registre fra 1600.
Disse aksepterte murerne var vanligvis notabiliteter: magistrater, grunneiere, noen ganger prester. De bidro med sin innflytelse eller økonomiske støtte til logene. Men fagmurerne overførte ikke hele sin kunnskap til dem. De fikk, under en rituell seremoni, et gjenkjennelsesord: “Murerordet”. Det nøyaktige innholdet unnslipper oss, men én ting er sikkert: det inkluderte navnet på de to søylene.
De to søylene
Dette fragmentet er nok til å skape forbindelsen. For å overføre navnene Jakin og Boas, var allerede å skape et symbolsk
rom. Det fantes ennå ikke noe system, ingen grad, ingen innvielsesarkitektur. Men det fantes en terskel, et ord, en passasje.
5. Den glemte legenden om de to søylene
Det spekulative
frimureriet har bygget sin symbolikk på de bibelske søylene i Salomos tempel. Likevel har det latt en annen, langt eldre tradisjon ligge i skyggen: legenden om de to bevaringssøylene. Vi finner den i de gamle pliktene (Old Charges) — disse tekstene skrevet mellom slutten av 1300-tallet og 1700-tallet, som blander operative regler med mytiske fortellinger om opprinnelsen.
Ifølge denne legenden forutså Lameks barn — Yabal, Yuval, Tubal-Kain og Naama — en ødeleggelse av verden ved ild eller vann. For å bevare fagenes kunnskap, graverte de sine hemmeligheter på to søyler: den ene i marmor, for å motstå ild; den andre i murstein, for å overleve vann. Denne tradisjonen knytter seg til en eldre jødisk kilde, rapportert av Flavius
Josefus i det første århundre, der det er Enok som reiser to søyler for å bevare vitenskapen.
Det er overraskende at denne legenden, som var velkjent for engelske operative murere, ikke ble tatt opp av de
første
spekulative
frimurerne. Den kunne ha beriket symbolikken til de to søylene
i
tempelet. Vi finner bare sjeldne ekko av den, for eksempel i visse versjoner av den trettende grad i den gamle og anerkjente skotske ritus. Resten har gått tapt — eller har forstummet.
Konklusjon – To søyler, tusen blikk
De to søylene i frimureriet gir ikke en fastlåst lære. Deres tilstedeværelse krysser tidene, men deres mening unnslipper oss så snart vi tror vi har grepet den. Noen ganger voktere
av
tempelet, noen ganger romlige
referansepunkter, noen ganger symboler
overført
gjennom
et
ord, de slutter aldri å flytte på seg i ritualer, grader og minner.
Vi ser dem, vi navngir dem, vi går gjennom dem. Men avhengig av aksen man står på, avhengig av logen man går inn i, avhengig av riten man følger, skifter de plass. Kanskje er det nettopp det de lærer oss. At mellom
Boas og Jakin finnes det ikke én sannhet å finne — men en passasje å leve.
Av Ion Rajolescu, sjefredaktør for Butikk — i tjeneste for et frimurerisk ord som er rettferdig, strengt og levende.
Ønsker du å fordype deg i symbolikken til søylene i frimureriet?
Oppdag vår samling av logetepper, hvor de ofte figurerer
________________________________
FAQ – Søylene i frimureriet
1. Hva representerer de to søylene i frimureriet?
De symboliserer søylene i Salomos tempel nevnt i Bibelen, ofte tolket som referansepunkter for stabilitet, passasje og dualitet i innvielsesreisen.
2. Hva heter de frimureriske søylene?
De bærer tradisjonelt de hebraiske navnene Boas (eller Booz) og Jakin, hentet fra Første Kongebok og Andre Krønikebok.
3. Hvorfor inverterer enkelte loger søylene?
Denne inverteringen stammer fra et gammelt avvik mellom de såkalte “gamle” og “moderne” ritene, knyttet til spørsmål om symbolsk orientering og rituell gjenkjennelse.
4. Hvilken søyle er tilordnet lærlingene?
Dette avhenger av riten. I de gamle ritene er lærlingene plassert ved Boas-søylen, i de moderne ved Jakin-søylen, men i alle tilfeller dreier det seg om nord.
5. Er logen en gjenskapelse av Salomos tempel?
Nei. Ifølge flere gamle ritualer representerer logen snarere tempelforgården, det vil si byggherrenes arbeidssted, og ikke selve det hellige rommet.
6. Hva er “Murerordet” og hvilken forbindelse har det med søylene?
Murerordet, som ble overført i visse skotske loger fra 1600-tallet, inneholdt blant annet navnene på de to søylene. Det var et gjenkjennelsesord.
7. Finnes det en frimurerisk legende om søylene?
Ja. De gamle pliktene rapporterer en legende om at Lameks barn eller Enok skal ha gravert gammel kunnskap på to søyler for å bevare dem fra verdens undergang.
8. Hvorfor står ikke søylene alltid på samme side?
Fordi frimureriske riter ikke alle har beholdt samme orientering. I de såkalte gamle ritene er Jakin plassert til høyre og Boas til venstre når man går inn i logen. De moderne ritene har invertert denne disposisjonen for å skille seg fra de gamle og hindre at man gjenkjenner en besøkende kun ved hjelp av gamle passord.
9. Kan man se søyler i alle frimurerloger?
Ja, man finner to søyler i de fleste loger: ofte plassert ved inngangen, noen ganger i form av små søyler på bordene til første- og andreovervokter, eller avbildet på logeteppet. Deres form og plassering varierer etter ritene, men deres symbolske tilstedeværelse er alltid sikret.
