Opprinnelsen til den frimureriske deltaen
Hvor hentet frimureriet symbolet med deltaen, prydet med et øye eller noen ganger det guddommelige tetragrammet på hebraisk (יהוה, det vil si JHVH), fra? Det stammer åpenbart fra den kristne tradisjonen. Det er sikkert at deltaen, i form av en likesidet trekant, er et talende symbol på den treenige Gud. La oss ikke glemme at selv om frimureriet hovedsakelig utviklet seg på 1700-tallet, oppstod det på 1600-tallet, i den såkalte barokktiden. I barokken brukte både den katolske kirke og kirkene fra reformasjonen ofte deltaen prydet med det hebraiske tetragrammet, eller noen ganger øyet, for å dekorere sine kirker og altre.
Men ideen om den guddommelige treenigheten, noen ganger symbolisert ved en trekant, er langt eldre enn kristendommen. Egypt æret sine guder i form av triader, hvorav den mest kjente er dannet av Osiris, Isis og Horus, men den som kanskje er mest talende for frimurere er Memfis-triaden: Ptah (“Han som skaper” = Visdom), hans kone Sekhmet (“Mektig” = Styrke) og deres sønn Nefertum (“Skaperprinsippets skjønnhet” = Skjønnhet). Det indiske pantheonet er dominert av Brahma, skaperen, Vishnu, opprettholderen, og Shiva, ødeleggeren. I Persia avler Ahura Mazda, det transcendente prinsippet, to motsatte prinsipper: Spenta Mainyu (Den hellige ånd) og Angra Mainyu (eller Ahriman, den onde ånd). Man kunne fortsatt i det uendelige med eksempler på triader i eldgamle sivilisasjoner.
Det guddommelige tenkt i form av en treenighet og symbolisert ved trekanten dukker også opp hos greske filosofer: Ifølge Plutark symboliserte filosofen Xenokrates gud med en likesidet trekant, som er perfekt fordi den har like vinkler og sider; genier (det vil si eksepsjonelle mennesker, helter…) ble sammenlignet med likebeinte trekanter, med ufullstendig perfeksjon; når det gjelder vanlige dødelige, var de bare ulikesidede trekanter.
Deltaen i frimureriet
Næret av kristen kultur lånte de første frimurerne deltaen fra barokk bildebruk, men det var ikke snakk om et enkelt estetisk plagiat. Som en geometrisk figur tilbød trekanten dem et rasjonelt og abstrakt symbol på guddommelighet, og passet perfekt til Den Store Arkitekt i Universet – en forestilling som noen ganger er teistisk, men oftest deistisk, som de brukte for å betegne Skaperprinsippet fra et mer filosofisk enn religiøst ståsted.
Frimureriet baserer en stor del av sin symbolikk på tall og geometri. Trekanten har derfor en fremtredende plass, ettersom den er den første geometriske figuren. Tallet tre er derfor det første tallet frimureren møter, helt fra lærlinggraden.
Den frimureriske deltaen er kanskje den mest åpenbare materialiseringen av det ternære prinsippet i frimureriet, i det minste i de kontinentale ritene, hvor den er plassert ved logens Orient, over den ærverdige mesteren, og ofte også figurerer på dennes langt halskjede. Den lysende deltaen som opplyser logen er oftest prydet med et øye, men noen ganger (spesielt i høygradene) kan den bære det hebraiske tetragrammet. Det er verdt å merke seg at i den korrigerte skotske riten bærer ikke den lysende deltaen noe symbol, men er omgitt av lysstråler med inskripsjonen “Et tenebræ eam non comprehenderunt”, en hentydning til det 5. verset i 1. kapittel av Johannesevangeliet (“et lux in tenebris lucet, et tenebræ eam non comprehenderunt”, og lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det).
Hvilken trekant bør man bruke?
Hva skal proporsjonene til denne deltaen være? I loger og på frimureriske dekorasjoner kan man se alt mulig. Men to trekanter ser ut til å skille seg ut: den likesidede trekanten og trekanten konstruert med det gylne snitt, det vil si en likebeint trekant med en toppvinkel på 108° og de to motstående vinklene på 36°. Her er det ikke snakk om estetiske vurderinger, men om symbolsk tolkning.
Den likesidede trekanten (obligatorisk i den korrigerte skotske riten) legger vekt på perfeksjonen til det Høyeste Vesen i seg selv, og den likebeinte trekanten, konstruert med det gylne snitt, reflekterer mer den geometriske ordenen som styrer universet, den universelle og naturlige lov. Man kunne derfor forestille seg at den likesidede trekanten passer bedre for loger med en teistisk eller kristen legning, og den andre for loger som er mer deistiske eller rasjonalistiske. Men det ville sannsynligvis være en karikatur, for trekantsymbolet overskrider dette skillet. På den annen side kan man vurdere å bruke den likesidede trekanten i lærlingloger, og reservere trekanten konstruert med det gylne snitt for svenner, som har oppdaget det gylne snitt med den flammende stjernen.
Deltaens allestedsnærvær i frimureriet
Selv om den frimureriske deltaen ved første øyekast kan virke som bare et symbol på Den Store Arkitekt i Universet, er det ikke tilfelle, for den ternære strukturen er allestedsnærværende i frimureriet. Den frimureriske deltaen kan slik symbolisere mange andre ternære konsepter, mer filosofiske eller moralske, som fortid-nåtid-fremtid, visdom-styrke-skjønnhet, tanke-handling-realisering, og kan minne om ordtaket “Tenke godt, tale godt, handle godt”.
