Den vanligste frimureriske kalenderen
Den vanligste formen for frimurerisk kalender man møter på, er den som legger til 4000 år til det sivile årstallet. År 2025 blir dermed år 6025 i den frimureriske kalenderen. Men når starter egentlig dette frimureriske året?
Her finnes det forskjeller, selv om de ofte har en tendens til å forsvinne i dag. Engelsk og mer generelt anglosaksisk frimureri, etterfulgt av germansk frimureri, lar det frimureriske året sammenfalle med det sivile året som starter 1. januar. Dette er utvilsomt det mest logiske. Den franske frimureriske tradisjonen lot imidlertid lenge det frimureriske året starte 1. mars, for å ligge nærmere hebraisk skikk. Dette førte til at datoer i januar og februar beholdt årstallet fra det foregående året. Etter dette systemet blir 28. februar 2025 den 28. dagen i den tolvte måneden i år 6024, ettersom år 6025 først starter 1. mars. Dette er ganske upraktisk og kan skape forvirring. For ikke å snakke om regnskapsåret, som løper fra 1. januar til 31. desember i det sivile året… Det er derfor praksisen i dag ser ut til å bli mer utbredt i de fleste symbolske storlosjer å la det frimureriske året sammenfalle med det sivile året.

Frimurerisk kalender
Men hvilke månedsnavn bruker man i den frimureriske kalenderen? Lenge brukte man navnene på de hebraiske månedene. Men systemet er ikke konsekvent, ettersom de hebraiske månedene følger en månelogikk og teller 29 dager. Resultatet er at den 12. måneden (Adar) periodisk blir doblet for å skape måneden VeAdar. Hvis man bare tildeler de hebraiske månedsnavnene til våre egne måneder, har ikke prinsippet noen symbolsk verdi. Det er derfor det gradvis ble forlatt. Stororienten i Frankrike (Grand Orient de France) gjorde for eksempel dette i 1826.
Den vanligste bruken i dag er å oppgi dagens og månedens ordenstall, etterfulgt av det frimureriske året, og deretter oppgi den profane datoen i henhold til det sivile året. Man skriver for eksempel: “den 27. dagen i den 1. måneden i Sann Lysets år 6025, det vil si 27. januar 2025, vulgær tidsregning”.
“Sann Lysets år” (Année de la Vraie Lumière) er den vanligste formuleringen på fransk, mens man på engelsk gjerne sier “in the year of masonry”. Man finner også latinske former som A.L. (Anno Lucis, lysets år) eller A.M. (Anno Mundi, verdens år).

Opprinnelsen til den frimureriske kalenderen
Er bruken av en frimurerisk kalender som legger 4000 år til det sivile året en arv fra de gamle operative murerne eller fra de første spekulative engelske frimurerne på 1600-tallet? Overhodet ikke. Denne skikken dukker opp med fødselen av det moderne frimureriet, som man vanligvis tidfester til grunnleggelsen av den første storlosjen i London i 1717. Det var faktisk Anderson som for første gang brukte denne metoden for å datere sine konstitusjoner fra 1723.
Men hva kunne meningen med en slik datering være? Noen har sett på det som et tegn på en toleranse som ønsket å tilby en ramme som ikke lenger var bestemt av den kristne tradisjonen alene. Det er helt klart litt anakronistisk, for det er ingen fundamental tvil om den kristne tradisjonen hos Anderson. Toleransen som foreslås her gjelder den kristne verden, som var delt i flere kirkesamfunn etter reformasjonen, og det var ennå ikke snakk om å slippe til medlemmer av andre religioner. Valget av det frimureriske året hadde snarere som formål å bekrefte frimureriets eldgamle og primordiale karakter, hvis opprinnelse sammenfaller med verdens skapelse.

James Ussher
For det er nettopp verdens opprinnelse det er snakk om her. Frimureriet lot seg inspirere av dateringen fastsatt av James Ussher (1580–1656), erkebiskop av Armagh og primas for den anglikanske kirke i Irland. Denne protestantiske prelat hadde mellom 1648 og 1654 publisert tre verk om bibelsk kronologi, og han hadde kommet til den konklusjon at verden ble skapt 4004 år før Kristus, nærmere bestemt ved solnedgangen før 23. oktober! Denne dateringen ble lenge ansett som sann i anglosaksiske protestantiske miljøer, og aksepteres i dag knapt av annet enn enkelte fundamentalistiske og kreasjonistiske miljøer. Det er morsomt å merke seg at frem til 1990-tallet inneholdt de franske utgavene av John Nelson Darbys (1800–1882) bibeloversettelse fremdeles en fotnote som indikerte “4004 f.Kr.” ved det første verset i Første Mosebok. Denne noten forsvant i 1996-utgaven.
Det er nettopp Usshers teori som ble adoptert av 1700-tallets frimureri, ved å avrunde 4004 til 4000 for å forenkle beregningen. Ved å gjøre dette støttet ikke frimurerne noen form for bibelsk fundamentalisme, men nøyde seg med å følge den generelt aksepterte konsensusen. Det var først fra 1700-tallet at geologer begynte å innse at verden var mye eldre enn man tidligere hadde trodd. Frimurerne ønsket ikke å fastsette et pseudovitenskapelig dogme, men ville snarere bekrefte at frimureriet i sitt prinsipp er like gammelt som verden, uavhengig av hvor gammel sistnevnte måtte være.
Andre frimureriske kalendere
Selv om den frimureriske kalenderen inspirert av James Usshers teorier er den mest utbredte, er den ikke den eneste. Andre kronologiske beregninger eller historiske referanser har inspirert andre frimureriske kalendere. Her er noen eksempler:
Den skotske rituale (Rite Écossais Ancien Accepté) valgte å følge den hebraiske tradisjonens datering av verden, som fører den tilbake til 3760 år før Kristus, ikke 4004. Dermed måtte man legge 3760 til det sivile året. Dette systemet er knapt i bruk lenger.
Andre datoer som ikke angår verdens skapelse, har også inspirert frimureriske kalendere.
Royal Arch-kalenderen starter i 530 f.Kr., datoen som vanligvis knyttes til Serubbabels gjenoppbygging av tempelet. Tidsregningen uttrykkes med A.I., Anno Inventionis, det vil si oppdagelsens år, med henvisning til oppdagelsen av det hemmelige hvelvet.

Dedikasjonen av tempelet i Jerusalem, av Andrea Michieli (1542–1617)
Royal and Select Master starter sin kronologi 1000 år før Kristus, altså ved Salomos tempels dedikasjon. Man snakker da om Anno Depositionis (A.D.), for å minnes nedleggelsen av paktens ark i tempelet.
Når det gjelder tempelriddergradene (Stricte Observance Templière, Knight Templars), starter deres datering med grunnleggelsen av Tempelridderordenen i 1118. I dette tilfellet må man selvfølgelig trekke fra 1118 fra det nåværende året i stedet for å legge det til. Det er da snakk om Anno Ordinis (A.O.), ordenens år.
Nytten av frimureriske kalendere
Har frimureriske kalendere egentlig noen nytte? Praktisk talt nei, snarere tvert imot. Deres verdi er hovedsakelig symbolsk og forteller oss om hvordan frimureriet plasserer seg i historiens gang. Det ønsker med dette å knytte seg til en grunnleggende hendelse som gir det legitimitet.
Et overfladisk blikk kan betrakte den frimureriske kalenderen som en enkel folkloristisk skikk. Men den er ikke mer folkloristisk eller latterlig enn å bære et frimurerforkle og håndtere en frimurerhammer og en meisel i en loge!



