Et møte med Franck Fouqueray

Spørsmål: Hva inspirerte deg til å bli forfatter, og hvordan startet du din skrivereise?

Franck: En bror, som ble en venn, hadde blitt innviet i en loge i Grand Orient de France GODF, hvor de innvielsestilknyttede aktivitetene hadde blitt erstattet av samtaler om samfunnet. Våre utvekslinger og diskusjoner overbeviste ham om å fortsette på veien en stund til. Så en dag sa han til meg:

«Med din sans for pedagogikk burde du skrive for lærlingene, for å informere dem og unngå at de slutter for tidlig.»

Slik ble «Manuel de survie pour Apprenti voulant démissionner» (Overlevelsesguide for lærlinger som ønsker å slutte) født i 2014. Det er 9 år siden, og siden den gang har tiden gått, og jeg holder nå på å fullføre min 11. bok.

Deretter lanserte jeg nettverket www.onvarentrer.fr, som har vokst siden den gang med sine 6 000 medlemmer; det var for 7 år siden.

Og til slutt, for 2 år siden, lanserte jeg sammen med et team på 40 frivillige avisen www.450.fm, som i dag har 7 000 daglige lesere.

Spørsmål: Kan du fortelle oss om din frimurerreise og hvordan den har påvirket skrivingen din?

F: Jeg startet i frimureriet for 20 år siden i en mannlig loge. Noen år senere gikk jeg over til en blandet loge, fordi jeg ikke lenger kunne tenke meg å jobbe kun med menn. Jeg kom fra universet av spiritualitet innen japansk og kinesisk kampsport.

Da jeg kom inn i logen, la jeg merke til mangelen på instruksjon. Det er derfor jeg siden har skrevet 2 bøker for å svare på behovene til lærlinger uten instruktør; året etter var det svennenes tur. Med god driv, og etter 3 perioder som ordførende mester i 3 forskjellige loger – én i den skotske rituale (REAA), og to i Memphis-Misraïm – benyttet jeg anledningen til å lage en «Manuel de Secours pour les Vénérables très seul en Loge» (Hjelpeguide for ordførende mestere som er veldig alene i logen).

I dag har jeg nettopp lansert min 10. bok hos forlaget Éditions Numérilivre, som er viet til frimureriet gjennom kroppen og til symbolske og energetiske dekodinger: «Les Clés d’une nouvelle Franc-maçonnerie par le corps» (Nøklene til et nytt frimureri gjennom kroppen).

Det er et svar på det som mangler mer og mer i logene: følelsen av praksis, som integrerer materie og ikke-materie. Frimureriet er etter min mening for intellektualisert og ikke nok materialisert.

Spørsmål: Hva er din skriveprosess? Har du spesifikke rutiner eller ritualer som hjelper deg med å komme i skrivemodus?

F: Som en bokhandler sa til meg en gang: Jeg er en forfatter (auteur), ikke en skribent (écrivain). Jeg forteller om erfaringer, jeg deler kunnskap. Victor Hugo, han var en skribent.

For min del holder det å sette av en liten time, starte datamaskinen og ta på meg hodetelefonene for å konsentrere meg om skrivingen. Jeg er heldig som raskt kan fokusere på teksten min. Jeg må innrømme at det beste tidspunktet for meg er om kvelden, for da sover alle, sosiale medier er i ro, telefonen min er lydløs… og der blir alt flytende og lar meg skrive.

Jeg bygger en arkitektur som skal være skjelettet i verket mitt. Deretter legger jeg materien rundt, mens jeg prøver å være så presis og balansert som mulig. Jeg kaster ideene på skjermen veldig raskt. Så leser og gjenleser jeg for å glatte ut alt slik at musikaliteten i teksten min virker balansert og harmonisk.

Jeg legger vekt på flere elementer. Blant disse kan man selvfølgelig nevne ideen om å formidle innholdet, men man må også ta hensyn til rytme, ordvalg… Alt dette får meg ofte til å tenke på musikkomposisjon.

Spørsmål: Hva mener du skiller skrivingen din fra andre i din sjanger, og hvordan klarer du å forbli original og nyskapende i arbeidet ditt?

F: Montaigne sa: «Jeg underviser ikke, jeg forteller», det er litt av mitt prinsipp. Jeg er heldig som har utviklet en journalistisk skrivestil, veldig flytende og lettlest. Det er i dag vanskeligere å skrive i en balzacsk stil enn før, fordi rytmen som forventes og tiden som vies til lesing ikke lenger er den samme.

Leseren forventer en distraksjon, en konstant oppvåkning i lesingen. Han bruker tiden sin på å lese korte meldinger og sjonglerer med en mengde medie-verktøy som former ham og knapt tillater ham å ta seg tid til å lese en svulstig og for kompleks tekst.

Derfor er stilen min flytende, så mye for formen. Når det gjelder innholdet, er jeg også her heldig som er pedagogisk, slik at jeg kan formidle ideer med godt humør og glede. Jeg søker fremfor alt å utløse lyst hos leseren min, men absolutt ikke å vise at jeg er overlegen ham. Jeg prøver å være den samme i skrivingen min som i livet mitt.

For meg er skriving som å ta ordet i logen; hvis taleren ber om ordet for å gjenta det som nettopp er sagt eller for å vise seg frem, deler han ikke, han opptrer egoistisk. Alt ligger i ønsket om å dele. Jo mer man gir, jo mer mottar man; det er interaktivt og flerdimensjonalt.

Spørsmål: Hvordan håndterer du skrivesperre, og hvordan holder du deg motivert når du jobber med et langvarig prosjekt?

F: Som jeg sa til deg rett før, jeg er en forfatter (auteur) og ikke en skribent (écrivain). Jeg har derfor ingen skriveproblemer. Jeg er en lykkelig og fullført forfatter. Jeg jobber bare med prosjekter som gir meg glede.

Hvis det er en tvang, betyr det at jeg ikke er på rett plass. For å gi deg et eksempel: Sammen med en gjeng medsammensvorne bestående av flere titalls søstre og brødre, lanserte vi for to år siden en avis som etter 24 måneder hadde produsert over 4 000 artikler.

Det er et enormt arbeid med skriving, korrekturlesing, oppfølging og animasjon. Alt dette er det samme som å ville skape et leksikon som aldri tar slutt. Hvis gleden ikke er til stede, vil det ikke fungere. Men vi ser med glede at leserne er der, og våre abonnenter ber om mer. Det er det suksess er for meg.

Spørsmål: Kan du fortelle oss litt om din siste bok? Hvilke temaer utforsker den, og hvilket budskap håper du leserne sitter igjen med?

F: Jeg har snakket litt om det tidligere. Frimureriet er etter min mening for tiden preget av tvil og frykt. Det er derfor det klamrer seg desperat til fortiden og stivner. Generelt er det i krisetider man må handle, for denne perioden er gunstig for endringer.

Det er derfor jeg har dissekert frimureriet jeg kjente, for å integrere en universell kroppslig dekoding som jeg har studert med kampsport i over førti år. Noen ser i innvielsen bare en mytisk dramaturgi for mental informasjon. I virkeligheten er den fullstendig preget i kroppen og åpenbarer seg på nytt ved hver innvielsesinnkalling.

Hva med de 4 næringene til frimureren, hvorav bare to er nevnt (fast og flytende)? Hvorfor snakker vi ikke om tankens orientering og luftbehandlingen under pustefasene?

Prøv å leve med dårlig luft eller 30 % pustekapasitet i en time, og se deretter resultatet av dine refleksjoner eller handlinger. Alle disse aspektene er studert og utviklet i «Les clés d’une nouvelle Franc-maçonnerie par le corps» hos forlaget Numérilivre.

Spørsmål: Har du noen råd til aspirerende forfattere som starter og ønsker å forbedre håndverket sitt?

F: Ja, det første rådet er et spørsmål: «Er det du har å skrive interessant for leseren din?». Hvis skriving er et middel for overføring og innholdet er rikt, er det en vakker gave til leserne.

Det andre punktet ligger i en oppmuntring. Ingen stor forfatter mottok Goncourt-prisen første gang de tok pennen fatt. Ingen blir utmerket ved første forsøk. Man må derfor slipe steinen sin og begynne på nytt helt til man blir veldig god.

Den polske pianisten Arthur Rubinstein sa på 60-tallet: «Hvis jeg ikke spiller en dag, hører jeg det. Hvis jeg ikke spiller to dager, hører min kone det. Hvis jeg ikke spiller tre dager, hører publikum det». Det er samme logikk med skriving; man må øve.

Spørsmål: Hvilke utfordringer har du møtt som forfatter, og hvordan har du overvunnet dem?

F: Skriving er en konstant utfordring. Det handler om utfordringen med å lykkes med å skrive et lesbart verk. Det er aldri vunnet på forhånd. Deretter må man bli utgitt, og det er ikke lettere, for forfattere har blitt veldig mange siden COVID.

Bøker er investeringer som må lønne seg, og forlagene har det tøft. Markedet er vanskelig fordi alt er i endring i verdenen for skapelse og distribusjon. Leseren i 2023 kan ikke sammenlignes med leseren i 1980.

BFM hadde en overskrift på en reportasje for noen år siden: «på 25 år, dobbelt så mange bøker utgitt, men færre og færre lest». For min del har jeg klart å passere skriveprøven, og deretter utgivelsesprøven ved å skape Éditions LOL.

Så ga jeg ut 4 andre verk hos uavhengige forlag for ikke å bli klassifisert i kategorien selvpubliserte forfattere. Alt dette er en lang vei, og man må tilpasse seg hver nye prøvelse.

Spørsmål: Har du noen favorittbøker eller forfattere som har påvirket skrivestilen din eller inspirert deg i ditt eget arbeid?

F: Ja, faktisk, jeg har lest mye tidligere, og forfattere som Stefan Zweig eller Patrick Süskind ga meg lyst til å skrive med samme flyt. Da jeg leste Balzac, lovet jeg meg selv å aldri bli så talentfull… med samme stil. Det virker for meg som om enhver kunstner først må kopiere og deretter reprodusere før han innoverer med sin personlige stil. Barnet gjør som faren sin, så en dag går han forbi ham for å gå sin egen vei.

Spørsmål: Hva er dine fremtidige skriveprosjekter, og er det noe annet du vil dele med leserne dine eller aspirerende forfattere?

F: Jeg har 3 eller 4 prosjekter som ligger i mappene på datamaskinen min. Alt er klart for å starte skrivingen, men tiden er ikke inne ennå. I mellomtiden blir nye bøker utgitt, og likevel ble disse født under en lunsj noen måneder tidligere, og vips… 3 måneder senere er de i bokhandelen. I virkeligheten er skapelsesprosessen ganske mystisk. Ting spirer, skapes og spres. Det er livets magi. Jeg tror enhver kunstner fungerer mer eller mindre på samme måte med en veksling mellom orden og kaos.

Spørsmål: Hva er de viktigste prinsippene og verdiene i frimureriet som du ønsker å fremheve i bøkene dine?

F: Jeg er en dyp tilhenger av det innvielsesbaserte frimureriet. Jeg er klar over at frimureriet består av en gruppe utøvere som fordeler seg på den ene siden med aktive militante for samfunnsspørsmål, og på den andre siden utøvere som jobber for eksempel med egyptiske ritualer, hvis praksis for noen kan likestilles med trolldom. Alt dette kalles likevel frimureri.

Hvis jeg var født under den tredje republikk, er det ingen tvil om at jeg ville blitt frimurer for å fremme samfunnet. Nå som frimureriet er fullstendig infiltrert av hundrevis av foreninger eller grupper som er mer aktive og effektive enn FM, ser jeg ingen interesse i å bruke 2 timer i forkle for å lytte til foredrag som noen ganger kommer fra Wikipedia. Jeg gjør det veldig bra hjemme og kommer ut like næret.

På den annen side opptar det åndelige aspektet meg i høyeste grad. Jeg snakker i min siste bok om nedgangen til den kristne katolske kirken i Frankrike de siste 120 årene: «I 1900 var 34,5 % av verden kristen; i 2020 er dette tallet 32,3 %. Denne relative stabiliteten skjuler imidlertid spektakulære endringer i kristendommens demografi. Tallene avslører at i 1900 bodde 82 % av de kristne i Europa og Nord-Amerika, og at dette tallet i 2020 har falt spektakulært til 33 %. (Kilde: Lausanne World Analysis; mars 2021; «Er kristendommen i ferd med å krympe eller skifte?»; https://tinyurl.com/statistiquesChretiens.)». Men mennesket kan ikke leve uten tro og ritualer. Hvordan skal det nå tilfredsstille dette behovet? Absolutt ikke i logen for å ha samtaler uten innvielsesmessig interesse om livets slutt eller GMO. Frimurerne utgjør for tiden 0,2 % av den franske befolkningen. Det betyr at blant de 99,08 % av franske profane, har halvparten byttet religion siden forrige århundre, men de har ikke kommet til frimurerne for å nære dette behovet. Likevel ville frimureriet vært i stand til å svare på dette behovet for spiritualitet. Men for det må man skape en ny gren som kunne svare på disse forventningene. Alt dette vil gå sin gang, for det er mange punkter å utvikle.

Spørsmål: Hvordan utvikler frimureriet seg i din erfaring, og hvordan gjenspeiles dette i skrivingen din?

F: Jeg har nettopp svart deg; samfunnet er i endring, teknologiene går enda raskere, og jeg er en oppmerksom observatør av alt dette. Disse endringene, kombinert med min personlige utvikling, fører meg til å nære prosjekter for en enda større deling. For en skam å holde for seg selv de gode oppdagelsene vi gjør.

Spørsmål: Hva er hovedbudskapet du ønsker å formidle gjennom dine frimurerbøker?

F: Nøkkelordet er nettopp inneholdt i min siste tittel: «Les Clés d’une nouvelle Franc-maçonnerie par le Corps» (Nøklene til et nytt frimureri gjennom kroppen). Min nåværende oppgave er ikke lett, for dagens verk fordeler seg i tre hovedkategorier. Det er bøker om frimurer-vitenskap, bøker som gjentar det som har blitt skrevet hundrevis av ganger de siste 3 århundrene, og til slutt fremtidsrettede bøker. Å foreslå en historiebok kan være interessant intellektuelt, men det bringer på ingen måte vår kunst fremover. Det er bare et lys på fortiden som lar oss forstå hva vi har gjort frem til nå. Når det gjelder å skrive for n-te gang en bok om et tema som allerede er behandlet, kan det sikkert fungere, men det bringer ikke noe spesielt for utviklingen. Hvis vi sammenligner med fremtidsrettede verk, er de ikke enkle, for de blir sterkt bestridt av de eldre, de konservative og puristene. Innovatører har ikke alltid et lett liv.

Når det gjelder hovedbudskapet, ville det sannsynligvis være…: «Gå raskt og abonner på 450.fm hvis du vil lese tverrgående, universell informasjon uten fordommer». Jeg har en følelse av at proselytismen til enkelte frimurerhus stenger medlemmene sine inne i stedet for å frigjøre dem. Det er på tide å komme ut av prekenen for å gå inn i åpenhetens tidsalder. Hvis du tror jeg overdriver, vit at enkelte obedienser i Frankrike åpent boikotter 450.fm og ber medlemmene sine om å gjøre det samme gjennom rundskriv. Når man kommer til dette nivået av dumhet og frykt, bør man ikke bli overrasket over at så mange frimurere slutter etter noen år. Det er også beviset på at åpenhet når det gjelder kommunikasjon ennå ikke er normen. I mellomtiden er det den avisen vår har valgt, og vi har ikke tenkt å endre retning de neste årene.

Spørsmål: Hvilke råd ville du gitt til en frimurer som ønsker å skrive en bok om frimureriet?

F: Jeg vet ikke hva jeg kunne sagt til ham annet enn… Sett i gang og gjør som alle andre, du kommer til å tråkke vannet i starten, og så går det bedre etterpå. Det er rett og slett læring.

Spørsmål: Har internett og digitale verktøy dukket opp som verktøy som kan hjelpe deg?

F: Å ja! Jeg ville sannsynligvis aldri ha skrevet så mye hvis datamaskinen ikke hadde eksistert. Deretter er det takket være internett at publikasjonene mine har blitt mer presise, mer komplette. Før måtte man dra til biblioteket for å sjekke notater, datoer, referanser. I dag er alt raskere og mer presist. Deretter, for distribusjon, har bøkene mine alle et personlig nettsted.

Det er derfor en direkte måte å gjøre seg kjent og selge på nett uten mellomledd. Man kan også snakke om sosiale medier for å promotere nyheter. Ja, lenge leve internett, lenge leve sosiale medier.

Spørsmål: Er det andre punkter du ønsker å ta opp som du ikke har hatt anledning til å utdype i de forrige spørsmålene?

F: En gjennomsnittlig frimurerbok har et opplag på rundt 300 eksemplarer. En forfatter mottar 8 % fra forlaget sitt etter et år eller to, vanligvis fra det 301. eksemplaret. Dermed gir et verk som kan ta flere måneders arbeid økonomisk mer eller mindre 500 € etter 600 salg, hvorav sosiale avgifter må trekkes fra. Man forstår raskt at når det gjelder frimureri, er det få forfattere som tjener penger eller gjør det til sitt yrke. Ikke alle kan hete Jacques Ravenne eller Éric Giacometti.

Når det gjelder berømmelse, be hvilken som helst frimurer om å nevne 5 frimurerforfattere; etter den tredje blir det komplisert. Det er altså et mikromarked som tilsvarer å bli en økonomisk aktør i en by med folketall som Saint-Etienne eller Toulon. Ingen kan bli millionær på et så lite område.

Dermed må den eneste motivasjonen for å skrive til frimurerverdenen være styrt av følelsen av deling og brorskap. Gleden ved å formidle, kort sagt. Våre biblioteker og andre bokhandlere teller rundt 15 til 18 000 frimurertitler, av en bibliografi på rundt 135 000 bøker. Du ser godt at vi bare er en liten dråpe i havet. La oss derfor være beskjedne.

Relaterte produkter

Kategorier

Frimurerdekorer (forklær, halsband, vestreband)Halskjeder & smykkerGaver under 20€Forklær & pakkerFrimurer-smykkerLodgesmykker