Frimurerforkleet – en operativ arv?
I likhet med hansker, som vi allerede har omtalt, er forkleet naturligvis et beskyttelsesplagg brukt i mange yrker. Det er derfor ikke overraskende å finne det blant frimurerens tilbehør. Likevel har ikke frimurerforkleet alltid hatt den betydningen det har i dagens frimureri, og bruken av det blant operative murere og steinhuggere var langt fra systematisk.
Middelalderens illustrasjoner og illuminasjoner viser sjelden byggmestere iført forkle. Og “Old Charges” (de gamle forskriftene for engelske operative murere, skrevet mellom 1300- og 1700-tallet) nevner det ikke i det hele tatt. I Frankrike nevner laugstradisjonen (Compagnonnage) det knapt, og siden laugsbevegelsens renessanse på 1800-tallet er det kun fargerne som bærer et symbolsk forkle.
De få dokumentene som beskriver skikkene i “Mason Word”-tradisjonen (proto-frimureriet som oppstod i Skottland tidlig på 1600-tallet) og det tidlige spekulative engelske frimureriet på 1600-tallet, nevner heller ingen forklær. Den eldste beskrivelsen av opptaket av en engelsk frimurer, som finnes i Robert Plots “Natural History of Staffordshire” (1686), nevner hansker, men ikke noe frimurerforkle. Uansett stammer de eldste frimurerforklærne vi kjenner til, kun fra 1700-tallet.
En konklusjon er uunngåelig. Forkleet ble riktignok brukt av operative murere til visse arbeidsoppgaver. Men det ser ikke ut til at dette forkleet hadde en rituell, æresrelatert eller symbolsk funksjon, og det ble heller ikke overrakt høytidelig under opptaksseremonien for en ny murer. Dette er logisk. Skal vi tro gamle dokumenter, krevdes det minst tre års arbeid før man ble tatt opp som lærling. Den nye lærlingen oppdaget derfor ikke forkleet under opptaket; han hadde allerede båret det mange ganger. Så hvor kommer frimurerforkleet fra, som et spesifikt rituelt symbol for frimureren?
Frimurerforkleet – en oppfinnelse av det moderne frimureriet
Flere historiske indisier tyder på at bruken av et symbolsk forkle under frimurerarbeid er en oppfinnelse av det moderne frimureriet – det vil si frimureriet initiert av Storlogen i London, som ifølge offisiell tradisjon ble grunnlagt i 1717, men mer sannsynlig i 1721.
Den første omtalen av rituell bruk av frimurerforkleet dukker opp i 1723, i en symbolsk katekisme kjent som “A Mason’s Examination”. Det er særlig konteksten for publiseringen av dette dokumentet som er viktig for vårt tema. Denne katekismen var vedlagt et åpent brev som en engelsk frimurer, opprørt over Storlogen i Londons rituelle nyvinninger, hadde publisert 13. april 1723 i tidsskriftet “The Flying Post, or the Post Master”. Forfatteren av brevet presiserer at “medlemmene [av logene] ikke skal bli fristet, som dårer eller barn, til å røpe leksjonene og instruksjonene gitt av deres mestre og overvåkere”, og han publiserer deretter denne katekismen for å illustrere innovatørenes ondskap. Dette betyr at for en frimurer trofast mot det spekulative engelske frimureriets gamle skikker, var innholdet i denne katekismen ikke autentisk frimurerisk, og kunne derfor avsløres uten å bryte frimurernes ed. Hva nevner så denne katekismen? At før man ble tatt opp som frimurer, ga mottakeren hansker til både menn og kvinner, samt forklær av skinn, til alle tilstedeværende.
Tilstedeværelsen av et rituelt frimurerforkle er derfor sannsynligvis en del av innovasjonene forfatteren av brevet protesterte mot, og som han derfor følte seg fri til å avsløre. Resten av katekismen beskriver mange frimurerhemmeligheter som virker korrekte, men som er sterkt påvirket av skotske skikker (ordene Maughbin, Boaz og Jakin). Dette kan tyde på at “de moderne” i Storlogen i London hadde adoptert hele eller deler av de skotske skikkene (sannsynligvis under påvirkning av personer som Anderson), og at denne formen for frimureri skilte seg fullstendig fra det gamle spekulative engelske frimureriets skikker, som vi i realiteten vet svært lite om. Kan frimurerforkleet stamme fra Skottland, selv om de sjeldne skriftlige vitnesbyrdene fra skotsk frimureri på 1600-tallet ikke nevner det? Det er mulig, uten at vi kan si det med sikkerhet. Vi heller imidlertid til tanken om at ikke alle tilleggene fra Storlogen i London var lån fra den skotske frimurertradisjonen, men at noen faktisk var nyskapninger, deriblant kanskje bruken av frimurerforkleet.
For øvrig gir det berømte brevet fra 1723 et indisium for at Storlogen i London ble opprettet i 1721 og ikke i 1717. Å bli indignert over en nyhet som bare er to år gammel, er forståelig. Informasjonen spredte seg saktere på den tiden, og vi vet ikke hvor forfatteren av brevet bodde. Men hvis Storlogen stammer fra 1717, er det overraskende at det tok fem år å uttrykke uenighet!
Frimurerforkleets ettertid
Etter 1723 nevner alle “moderne” engelske kilder frimurerforkleet, med Samuel Pritchards “Masonry Dissected” fra 1730 i spissen. Det samme gjelder på kontinentet, hvor Storlogen i Londons frimureri spredte seg fra 1725 og utover. De to eldste rituelle manuskriptene på fransk (Bern-manuskriptet og Luquet-manuskriptet) kjenner til bruken av frimurerforkleet, og det gjør også alle avsløringene fra 1740- til 1760-årene.
Men disse kildene gjelder kun tradisjonen til “de moderne” og logene som ble grunnlagt på deres initiativ på kontinentet. Hva med de engelske frimurerne som forble trofaste mot de gamle skikkene og som i 1751 dannet en rivaliserende storloge, kjent som “de gamle” (the Ancients)? Det er tydelig at de i 1750-årene, etter sannsynligvis å ha tilpasset seg “de moderne” på dette punktet, også brukte frimurerforklær. Dette bevitnes for eksempel av illustrasjoner som viser Laurence Dermott (sjelen i Storlogen for “de gamle” og forfatter av deres konstitusjoner, “Ahiman Rezon”) iført et frimurerforkle. Og avsløringen “The Three Distinct Knocks” fra 1760, som avdekker ritualet i en loge med “gammel” tradisjon, nevner også frimurerforkleet.
Selv om det sannsynligvis ikke ble brukt av alle frimurere i begynnelsen, har frimurerforkleet derfor vunnet universell utbredelse og blitt et av de mest karakteristiske tegnene for en frimurer over hele verden.
