Stjernehvelvet
Dersom en loge er installert i et lokale som er særskilt viet til formålet, har den oftest et tak som representerer himmelhvelvet, kjent som Stjernehvelvet. Det minner oss om at logen symbolsk sett samles utenfor selve tempelet, slik det fremgår av mange gamle frimureriske katekismer. Det starter med den eldste vi kjenner til (Edinburgh-manuskriptet fra 1696), hvor man kan lese: “Sp. Hvor ble den første logen holdt? Sv. I forhallen til Salomos tempel.”
Men stjernehvelvet er også der for å markere at logen (og dermed frimureriet) er universell og symbolsk sett sammenfaller med selve universet. Dets tilstedeværelse illustrerer spørsmålene om logens høyde som man finner i de fleste katekismer fra 1700-tallet: “Sp. Hvor høy er deres loge? Sv. Uendelig mange tommer og spenn. Sp. Hva betyr det, uendelig? Fra de materielle himler til stjernehimmelen” (Dumfries-manuskript nr. 4, ca. 1710).
Et tempel prydet med et hvelv som representerer himmelen er for øvrig ikke forbeholdt frimureriet. Vi finner denne symbolismen i mange templer fra antikken, så vel som i kristne kirker. Det hellige rommet i mange tradisjoner ser ut til å være knyttet til universet, til makrokosmos, hvor det fungerer som et mikrokosmos. Noen ganger er tempelet organisert rundt axis mundi, den mystiske linjen som forbinder jorden og himmelen, og som verden roterer rundt i en evig bevegelse. I frimurerlogen kan denne axis mundi illustreres av et loddsnor som henger over det mosaikklagte gulvet, og som dermed markerer sentrum.
Butikk tilbyr stjernehvelv og dekorasjoner til tempelet. Se kolleksjonen.
Stålhvelvet og det menneskelige hvelv
Frimurere kjenner til et annet hvelv, som nesten utelukkende brukes for å ønske en besøkende dignitær velkommen til logen. Dette er Stålhvelvet. To rekker med frimurere står mot hverandre og hever sverdene sine for å danne en virtuell tunnel som følget med dignitæren går under på vei til Østen.
Dette ritualet, som symboliserer lojalitet og beskyttelse, har ridderlig og militær opprinnelse, og vi ser det ofte ved utgangen av kirken under militærbryllup. Det ble innlemmet i frimureriet under innflytelse fra militærloger og kanskje også fra de ridderlige høygradene som utviklet seg i løpet av 1700-tallet.
Det er verdt å merke seg at sverdet ikke nødvendigvis er uunnværlig for å uttrykke beskyttelsen man ønsker å tilby. Den franske kvinnelige storlogen (og utvilsomt andre kvinnelige storloger) har erstattet Stålhvelvet med en mindre krigersk versjon, det menneskelige hvelv, hvor søstrene ganske enkelt strekker ut hendene med armene hevet. Betydningen forblir den samme. Selv blant militære blir sverdet eller sabelen, som sjelden bæres i dag, ofte erstattet av luen eller kepien som holdes i høyre hånd.
Verker viet til symbolikk er samlet her. Se kolleksjonen.
Hvelvet i høygradene
Det er kun i visse frimureriske høygrader at man finner hvelvet som et arkitektonisk element, enten som en kuppel eller som en bue. I 13. grad av Den skotske rituale (REAA) samles man teoretisk sett i et underjordisk hvelv, en hvit krypt, støttet av ni buer, som man får tilgang til via en luke plassert på toppen av hvelvet. Vi finner et lignende hvelv i 14. grad, men denne gangen i rødt.
Symbolsk sett ligner dette hvelvet på en hule, et sted hvor jordiske krefter utøves i hemmelighet, et sted for svangerskap og (gjen)fødsel. Hulen representerer også menneskets hjerte, det vil si dets indre eller til og med dets underbevissthet. Nedstigningen i hulen kan derfor både bety den symbolske døden som nødvendigvis går forut for fødselen til et høyere bevissthetsplan, og introspeksjonsarbeidet som svarer til det tradisjonelle “Kjenn deg selv”, som ligger til grunn for alt initieringsarbeid, og mer generelt enhver prosess for personlig utvikling.
På et symbolsk plan er den eneste forskjellen mellom hulen og krypten at den første er naturlig og den andre er et menneskeskapt verk. Krypten, eller det underjordiske hvelvet, er resultatet av en kunnskap om den menneskelige sjelens mystiske mekanismer; det er en menneskelig kunstig konstruksjon, en bevisst bygget athanor. Den avslører menneskets evne til å skape forutsetninger for sin egen åndelige utvikling i stedet for bare å følge naturen. Fra et frimurerisk synspunkt er krypten utvilsomt symbolsk sterkere enn hulen, fordi den viser et menneske som er i stand til aktivt å bygge veien for sin egen opphøyelse.
