Er lærling en grad?
I moderne spekulativ frimureri er det åpenbart at lærling er den første graden. Man får tilgang gjennom en innvielsesseremoni som markerer et tydelig “før” og “etter”, og som symbolsk tilsvarer en død som profan for å gjenoppstå som innviet. Den nye lærlingen blir da en integrert del av logen, selv om vedkommende ennå ikke har alle rettigheter. Var det slik også i de gamle byggherre-laugene? Det ser ikke slik ut.
Læretiden hos de gamle britiske byggherrene
Så vidt vi vet, hadde det gamle engelske murerhåndverket en annen praksis på 1500-tallet, i tråd med skikkene som ble praktisert i andre yrker. Man må huske at selv om frimureriet i dag er en helt autonom institusjon som ikke står til ansvar for noen annen makt, var de gamle laugene integrert i det sosiale vevet der de opererte, og måtte ha anerkjennelse for å kunne utøve sitt yrke.
Det er derfor viktig å skille mellom det som foregikk internt i lauget, med dets skikker, hemmeligheter og tradisjoner, og forholdet det hadde til samfunnet, sivile myndigheter, lovverket og kundene. Enkelte titler gjaldt kun forholdet til det sivile samfunnet: Dette gjelder tittelen “Mester”, som ikke var en grad, men en funksjon i lovens forstand. En mester var enhver svenn som hadde midler til å kjøpe seg denne tittelen, noe som ga ham rett til å signere kontrakter med kunder, lede byggeplasser og utdanne lærlinger. Men innad i lauget forble han en svenn, og de som ledet lauget hadde ikke tittelen mester, men ble kalt tilsynsmenn eller diakoner.
Middelalderens læretid
Butikk samler det som kalles innvielse og opphøyelse til svennegraden. Se kolleksjonen.
Læretiden befant seg litt mellom to verdener. Til å begynne med gikk en svært ung gutt i tjeneste hos en mester, på personlig basis. Det ble signert en kontrakt mellom mesteren og lærlingens juridiske representant, og lærlingen måtte være mellom 14 og 21 år gammel. Denne kontrakten kalles en “Indenture”, og lærlingen fikk da navnet “Indentured Apprentice” (kontraktsfestet lærling) eller noen ganger “Registered Apprentice” (registrert lærling). Men lærlingen tilhørte ennå ikke lauget; han arbeidet kun for en mester som lærte ham håndverkets grunnleggende ferdigheter i syv år.
Syv år og mer…
Etter disse syv årene med læretid kunne den “kontraktsfestede lærlingen”, dersom han hadde vist seg verdig, bli tatt opp i lauget med tittelen “Entered Apprentice” (inngått lærling, en tittel som fortsatt brukes i anglosaksisk frimureri for å betegne den første graden). Men han var ennå ikke et fullverdig medlem og hadde ikke rett til å inneha verv eller delta i beslutningsprosesser: Disse privilegiene forble forbeholdt de egentlige medlemmene, svennene.
Varigheten av denne andre delen av læretiden, som naturligvis inkluderte overføring av frimureriske hemmeligheter og tradisjoner, ser ikke ut til å ha vært fastsatt i England, mens det i Skottland, ifølge de første Shaw-statuttene fra 1598, dreide seg om en ny syvårsperiode.
Lærlingegraden i dag
I dag er situasjonen en helt annen. Frimureriet er ikke lenger operativt og deltar ikke lenger i samfunnets sosio-profesjonelle vev. Det dreier seg ikke lenger om yrkesopplæring, men om en innvielsesvei.
Den nye frimurerlærlingen starter derfor sin frimurerreise med sin innvielse og trer slik inn i logen, som representerer murerlauget. I stedet for syv års forutgående læretid, bringer han med seg sine aspirasjoner, sitt ønske om å bli et nytt menneske, og dør fra sitt tidligere liv. Dette er svært forskjellig fra de gamle operative murernes tilnærming, men målet er ikke å etterligne dem punkt for punkt.
Mottakelse av en lærling
I kontinentalt frimureri bærer den første graden kun tittelen lærling, noe som kan virke som om man har glemt de ulike stadiene den fremtidige mureren tidligere måtte gjennom. Men i anglosaksiske land har tittelen forblitt “Entered Apprentice”, som tilsvarer den andre delen av murerens utdanning, formidlet av logen og ikke lenger bare av mesteren.
En fornyelse av gamle skikker
Man kan imidlertid merke seg to forsøk på å gjenoppta gamle operative skikker. Det første er engelsk: Det dreier seg om “The Operatives” (The Worshipful Society of Free Masons, Rough Masons, Wallers, Slaters, Paviors, Plaisterers and Bricklayers). Denne strukturen hevder å være den direkte etterfølgeren til de siste operative engelske laugene som ikke sluttet seg til det spekulative frimureriet i løpet av 1700-tallet. I sin nåværende form ble selskapet opprettet på 1910-tallet av den engelske ingeniøren og frimureren Clement E. Stretton (1850-1915), som hevdet å ha blitt tatt opp i et slikt laug i 1866; han ble assistert i dette arbeidet av John Yarker (1833-1913), den første stormesteren for smykket Memphis-Misraïm i England. Hos de operative bruker den første graden tittelen “Indentured Apprentice”.
I Frankrike førte forskningsarbeid utført på 1960-tallet om gamle ritualer til at brødre fra Grand Orient de France i 1972 opprettet den første logen for det som skulle bli “Rite Opératif de Salomon”. De forlot Grand Orient de France i 1974 for å opprette sin egen lydighet, som kun praktiserer denne riten: “Ordre Initiatique Traditionnel de l’Art Royal”.
