Opprinnelsen til Mosaikgulvet og navnet
Mosaikgulvet, kjent som “Square Pavement” eller “Mosaic Pavement” på engelsk, dukker opp i gamle skotske og engelske frimurerkatekismer. Den eldste referansen finnes i manuskriptene “Edinburgh Register House” (1696) og “Chetwode Crawley” (1700), som beskriver skikkene i frimureriet slik de ble praktisert i Skottland på 1600-tallet. Vi finner det senere i flere engelske, skotske og irske manuskripter eller avsløringer (“Dumfries n°4”, ca. 1710; “Trinity College, Dublin”, 1711; “A Mason’s Confession”, ca. 1727; “Wilkinson”, 1727; “Masonry Dissected”, 1730…).
Disse dokumentene beskriver ikke hva Mosaikgulvet er eller hva det brukes til, med unntak av to av dem som gir oss nøkkelen til dette symbolet: “A Mason’s Confession” og “Wilkinson”-manuskriptet. Ifølge disse to dokumentene (det første skotsk, det andre engelsk) brukes Mosaikgulvet av Mesteren til å tegne sine planer. Vi har allerede nevnt i vår forrige artikkel om logeteppet at man opprinnelig tegnet planer direkte på gulvet i lokalet der frimurerne arbeidet. Påstandene i “A Mason’s Confession” og “Wilkinson”-manuskriptet presiserer derfor denne bruken: Hvis Mosaikgulvet er rutet, er det fordi tegningen enkelt kunne overføres til en større skala ved hjelp av et større rutenett. Mosaikgulvet var altså opprinnelig et operativt verktøy, ikke et symbolsk eller dekorativt motiv.
Men hvorfor navnet Mosaikgulv? Først må vi merke oss at betegnelsen er relativt sen, ettersom de eldste dokumentene kun snakker om “Square Pavement”, som kan oversettes til kvadratisk gulv eller vinkelhake-gulv. Navnet “Mosaick [sic] Pavement” dukker først opp i 1727 i “Wilkinson”, etterfulgt av “Masonry Dissected” i 1730. Siden disse to dokumentene tydelig stammer fra tradisjonen til Storlogen av 1717 (eller mer sannsynlig 1721), kan vi utlede at begrepet stammer fra “Modernes”-tradisjonen.
Men hva betyr det? Er “Mosaikk” her brukt i betydningen knyttet til Moses’ lov? Det virker mer sannsynlig at det kommer fra middelalderlatin “mosaicus”, en transformasjon av klassisk latin “musivus”, som igjen er avledet fra gresk “mouseios”, knyttet til Musene – det vil si “guddommene” som styrer de ulike kunstformene. Det er ikke overraskende at dette begrepet ble adoptert av det moderne frimureriet, som oppstod i en tid da de intellektuelle elitene var dypt inspirert av den gresk-romerske antikken.
Betydningen av Mosaikgulvet
I det moderne frimureriet har Mosaikgulvet mistet sin funksjon som operativt verktøy og beholdt kun en symbolsk betydning. På et tidspunkt vi ikke har klart å fastslå nøyaktig, tok det form av et sjakkbrett med vekslende sorte og hvite felt. Det blir dermed et bilde på den skapte verden, preget av dualitet. Symbolet for Mosaikgulvet forener seg derfor med andre dualitetssymboler i logen (de to søylene, solen og månen, sør og nord), med den forskjellen at det i seg selv inneholder begge polene, uadskillelig knyttet sammen. Hele virkelighetens kompleksitet uttrykkes i det: lys og mørke, liv og død, godt og ondt, fremgang og tilbakegang…
Denne sammenflettingen av sort og hvitt minner om det kinesiske symbolet Yin og Yang, som også forsøker å forklare verdens virkelighet gjennom dualitet. Men den kinesiske modellen er rund og skildrer vekslingen mellom sort og hvitt som en uopphørlig bevegelse, lik vann eller vind, hvor man konstant må søke balanse gjennom bevegelse.
Mosaikgulvet er mer radikalt i sin fremstilling av dualitet. Feltene er skarpt avgrenset og virker mindre mottakelige for bevegelse. Det er observatøren som må ta et valg for å tegne sin egen vei og klare å sublimere dualiteten gjennom det ternære prinsippet.
Hvis Mosaikgulvet representerer verden i sin permanente dualitet, kan man spørre seg hvorfor det nesten er forbudt å gå på det i det kontinentale frimureriet? Er det ikke en form for inkonsekvens her? Vi lever i denne verdenen hvor vi er underlagt dualitet: hvorfor skulle vi i logen betrakte representasjonen av verden som hellig i seg selv? Frimurerens arbeid er å helliggjøre dualitetens verden ved å oppdage det tredje elementet, og for å gjøre det må han gå inn i denne verdenen, også rituelt.
Hvor mange felt skal Mosaikgulvet ha?
Antallet felt på Mosaikgulvet vil selvsagt ha en symbolsk betydning, og ulike alternativer kan vurderes. Mange loger deler samme tempel, som ofte er fast innredet. Det er derfor vanskelig i enkelte tilfeller å velge hvilket Mosaikgulv man ønsker å bruke. Men hvis Mosaikgulvet er avbildet på logeteppet, noe som ofte er tilfelle, står logene fritt til å velge den formen som gir mest mening for dem.
Hvilke alternativer finnes? Vi kjenner til tre, som alle har en relevant betydning. De utelukker ikke hverandre og kan til og med brukes av samme loge, som du vil se.
Det første alternativet er det enkleste rent symbolsk: 8 x 8 = 64 felt. 64 er kuben av 4, som er tallet for den skapte verden, preget av de fire elementene, de fire himmelretningene, de fire årstidene osv. Som kuben av 4 representerer 64 den tredimensjonale verden, den materielle verden vi kjenner og beveger oss i. Mosaikgulvet med 64 felt er derfor kun beskrivende: det symboliserer verden slik vi oppfatter den, uten tolkning. Det ville være fornuftig å ha det på logeteppet for første grad: Lærlingen blir bevisst seg selv og verden i sin dualitet, men har ennå ikke den geometriske kunnskapen som ville tillate ham å forstå verden og handle i den.
De to neste alternativene forutsetter geometrisk kunnskap.
Mosaikgulvet konstruert etter det gylne snitt: 5 x 8 = 40 felt. Siden det gylne snitt er en proporsjon, kan andre modeller foreslås som beholder samme forhold og finnes i Fibonacci-følgen (0-1-1-2-3-5-8-13-21-34-33-55-89…): man kan derfor vurdere et gulv på 3 x 5, 8 x 13, 13 x 21 osv. Fordelen med 5 x 8-gulvet er at det gir 40 felt. 40 er et viktig tall i den jødisk-kristne tradisjonen; det er tallet for venting, men også for tiden som kreves for åndelig erfaring (de 40 årene Israels folk tilbrakte i ørkenen, de 40 dagene med Jesu fristelse). Basert på det gylne snitt, som svennen oppdager i den flammende stjernen, kan Mosaikgulvet på 5 x 8 med fordel pryde logeteppet for andre grad.
Til slutt Mosaikgulvet basert på Pythagoras’ læresetning: 9 x 12 = 108 felt. Også her kan man vurdere andre modeller som beholder 3-4-5-forholdet i den pytagoreiske rettvinklede trekanten: 3 x 4, 6 x 8, 12 x 16. Men det mest interessante etter vår mening er 9 x 12 = 108, fordi disse tre tallene er rike på betydning. 9, kvadratet av 3, dukker ofte opp i frimureriet fra mestergraden og oppover. Det er spesielt tallet for gradens batteri og tallet på mesterne som dro ut for å lete etter Hirams levninger. 12 er et hovedtall i den jødisk-kristne tradisjonen, som symboliserer fylde og fullbyrdelse (Israels 12 stammer, de 12 apostlene). Til slutt kommer symbolikken i tallet 108 fra India. Det symboliserer fullbyrdelse, frigjøring og slutten på den initierende reisen. De viktigste hinduistiske gudene, så vel som Buddha, har 108 navn, det finnes 108 Upanishader, 108 Asanas (yoga-stillinger), 108 perler på den buddhistiske bønnekransen, 108 lidenskaper i buddhismen… Fra et buddhistisk perspektiv symboliserer 108 oppnåelsen av samādhi (meditasjonens høyeste bevissthetsnivå), etter å ha overvunnet de 108 lidenskapene. Det er på logeteppet for tredje grad at Mosaikgulvet på 9 x 12 = 108 kunne figurere, ettersom mesteren går gjennom den symbolske døden for å overvinne lidenskapene representert ved de tre dårlige svennene.
