Hva er York-riten?
York-riten består av en komplett samling på tretten grader fordelt på fire ulike arbeidsgrupper:
Blå loger (underlagt storlogenes jurisdiksjon):
- Lærling
- Svenn
- Mester
Royal Arch-kapitler (underlagt stor-kapitlenes jurisdiksjon):
- Merkemester
- Virtuell pastmester
- Høyst utmerket mester
- Royal Arch-murer
Kryptiske råd (underlagt storrådenes jurisdiksjon):
- Kongelig mester
- Utvalgt mester
- Superutmerket mester
Tempelridder-kommandører (underlagt storkommandører og Grand Encampment i USA):
- Røde kors-ordenen
- Malteserordenen
- Tempelridderordenen.
Flere av disse gradene finnes i frimureriet i andre anglosaksiske land (som for eksempel Royal Arch eller merkemureri), men de er organisert på andre måter. York-riten er den eneste innen anglosaksisk frimureri som samler alle disse gradene i en sammenhengende helhet som bærer navnet “Rite”.
Ritualene i York-riten er sterkt preget av bibelske referanser, med hovedvekt på Det gamle testamentet i logene, kapitlene og rådene, og Det nye testamentet for kommandørene. Man må tro på Gud (uten å spesifisere hvilken) for å tilhøre logene, kapitlene og rådene, men man må være trinitarisk kristen for å bli opptatt i kommandørene.
Med visse variasjoner fra stat til stat, er York-riten den offisielle riten for de regulære amerikanske storlogene, og naturligvis for det afroamerikanske Prince Hall-frimureriet.
Kommer York-riten fra York?
Tilhengere av York-riten hevder gjerne at deres rite (i det minste når det gjelder de symbolske gradene) er verdens eldste, ettersom den skal kunne spores tilbake til den første murerforsamlingen i York i år 926, under kong Athelstan. Denne legendariske forsamlingen ble først nevnt i Halliwell-manuskriptet, bedre kjent som “Regius” (ca. 1390), men datoen 926 har først blitt trukket frem siden dronning Elizabeth Is regjeringstid. Ingen historiske kilder bekrefter at en slik forsamling faktisk fant sted.
Ikke desto mindre anså York-logen seg selv som spesielt fremtredende innen engelsk frimureri. Det var derfor logen i 1725, som en reaksjon på opprettelsen av storlogen i London og endringene i ritualene der, proklamerte seg som “Storlogen av hele England, samlet siden uminnelige tider i byen York”.
Denne storlogen, som ofte glemmes når man snakker om 1700-tallets engelske frimureri, var den første organiserte motstanden mot “moderniteten” til storlogen i London, omtrent tretti år før grunnleggelsen av storlogen for “de gamle” (Ancients). Dens innflytelse var mindre enn de to andre storlogene fordi den var lite strukturert: den fungerte som en moderloge som kun møttes for å ta opp nye brødre med mål om å danne nye loger, men den sto ikke for administrasjonen av disse. Den gikk i dvale på 1730-tallet for så å gjenoppstå i 1761. I 1769 skilte logen “Antiquity” seg fra storlogen i London og slo seg sammen med storlogen i York, som da tok navnet “Storlogen av hele England sør for elven Trent”. Denne storlogen opphørte all aktivitet i 1789 eller 1790.
Hvilket ritual (eller hvilke ritualer) som ble brukt i logene anerkjent av storlogen i York, vet vi ikke. Men vi kan trygt slå fast at det tilhørte den såkalte “gamle” tradisjonen, på samme måte som ritualene til storlogen for “de gamle”, storlogen i Irland og storlogen i Skottland, og slik den engelske Emulation-riten ville bli fra 1813.
Selv om vi ikke kjenner ritualet som ble brukt i storlogen i York, kan vi merke oss en særegenhet: i motsetning til andre storloger, tildelte den ikke bare de tre symbolske gradene, men også Royal Arch (fra 1770) og tempelriddergraden (fra 1780). Denne strukturen minner oss naturligvis om dagens York-rite, minus rådet for kryptiske grader, som først dukket opp i New York fra 1792 og begynte å bli strukturert rundt 1810. Men finnes det en direkte forbindelse mellom praksisen i storlogen i York og den nåværende amerikanske York-riten? Det er grunn til å tvile på.
Opprinnelsen til York-riten eller den amerikanske riten
York-riten oppsto i de amerikanske koloniene, som ble til USA etter 1783. Selv om den har røtter i engelske, irske og skotske frimurertradisjoner, er den likevel original og representerer resultatet av kompromissene som ble inngått for å harmonisere de ulike frimurerpraksisene fra Storbritannia og smelte dem sammen til en rite som var unik for det nye, uavhengige landet.
De første amerikanske logene, som dukket opp fra 1730, hadde flere opprinnelser: noen var grunnlagt av provinsielle storloger etablert i koloniene av storlogen i London (“de moderne”), men de fleste var av “gammel” tradisjon: det dreide seg om loger som oppsto spontant, eller loger grunnlagt av militærloger tilknyttet storlogen i Irland, storlogen i Skottland eller storlogen for “de gamle” (fra 1758).
Det er vanskelig å se for seg hvordan storlogen i York, som var i ferd med å gå i dvale da de første logene ble grunnlagt i Amerika, kunne ha spilt en rolle i utviklingen av amerikansk frimureri. Og selv etter gjenoppvåkningen i 1761, hadde den bare ni loger da den amerikanske uavhengighetskrigen tok slutt i 1783. Man kan av og til lese at irske militærloger skal ha spredt York-riten på det nye kontinentet. Men hvorfor skulle de ha gjort det, når de var avhengige av storlogen i Irland og hadde sin egen frimurertradisjon?
Behovet for et nytt ritual i Amerika oppsto av historiske årsaker. Under uavhengighetskrigen tok logene som var avhengige av storlogen i London (“de moderne”) ofte parti med England, mens “de gamle” i større grad sluttet seg til opprørernes side. Etter den faktiske uavhengigheten i 1783 dro mange “moderne” frimurere tilbake til England, og de ulike provinsielle storlogene under storlogen i London endte opp med å slå seg sammen med sine motparter fra “gammel” tradisjon. York-riten etablerte seg da som den eneste riten som ble praktisert av storlogene i statene som utgjorde unionen.
Hvorfor navnet York-riten?
Hvis frimurerne som påberopte seg storlogen i York åpenbart ikke spilte noen rolle i spredningen av frimureriet i Amerika, og hvis ritualet de brukte neppe har krysset Atlanterhavet, hvorfor bærer da den amerikanske riten navnet York-riten?
Amerikanske frimurere valgte utvilsomt dette navnet av to grunner. Den første er at York-logen, som ofte nevnes i “Old Charges”, forble omgitt av en legendarisk aura som gjorde den til frimureriets vugge.
Den andre grunnen er mer diplomatisk. Amerikanske loger var av engelsk, irsk eller skotsk opprinnelse. Hvilken av disse tradisjonene skulle ha forrang i det nye USA? Storlogene i de amerikanske statene kunne selvsagt ikke kalle seg “engelske”. Men å kalle seg “irske” eller “skotske” ville ha introdusert særegenheter fra Storbritannia som ikke lenger hadde noen grunn til å eksistere i den nye republikken. York-tradisjonen, som hevder å gå tilbake til uminnelige tider, gjorde det mulig å knytte det nye amerikanske frimureriet til den reneste frimurertradisjonen, uten å måtte nevne verken England eller London.
